Visit my YouTube channel here.

Angamaly Diaries (2017)

Vi følger noen kriminelle gjenger som alle har en ting til felles. De er ute etter å tjene penger, og det vil alltid føre til konflikter. Og etter et lite uhell, så må vår kjære protagonist skaffe en større sum med penger. Hvis ikke han klarer å skaffe pengene, så må han sone en lang fengselsstraff.

Dette er en indisk gangsterfilm som er regissert av mannen bak Jallikattu. Så jeg så frem til denne gangsterfilmen.

Filmen er god, men dette er ikke et mesterverk. Den første timen føles ut som en Guy Ritchie-film med mye vill energi. Men filmen har et stort problem, og det er karakterene som er dårlig skrevet. Det er veldig mange karakterer her, men nesten alle føles helt like ut og det er kun to som skiller seg ut. Og det er de to sinnataggene som jeg likte.

Protagonisten i filmen likte jeg ikke. Nå er nesten alle karakterene i filmen drittsekker, så filmen klarer ikke helt å engasjere når man ikke har en eneste karakter man kan heie på og som man liker. Her er alle drittsekker, det er umulig å like noen av dem. Hvorfor skal vi bry oss om en kjedelig kriminell mann? Han gjør ikke en eneste ting i filmen som gjør at han fortjener vår sympati. For en drittsekk! Det gjelder alle personene han henger sammen med også!

Protagonisten er nesten helt hul, og vi får selvfølgelig servert en kjedelig romantisk historie som kun føles påtvunget ut. Dette er en manns verden, og da kan man like godt holde kvinnene utenfor. Da blir tempoet strammere og spilletiden kortere. Protagonisten er veldig dårlig skrevet, han føles ut som en hul filmkarakter som ikke har noe form for personlighet. Hvem er du mann?

Men filmen har energi, og den klarer å bygge opp de mest spennende scenene på en god måte. Filmmusikken minus syngingen er også veldig god. Og her kommer et annet problem. Filmen kunne vært 25 minutter kortere, for filmen har tempoproblemer. Det er noen lengre scener her med sang som drepte hele tempoet. Jeg likte veldig godt den andre halvdelen av filmen, og når først filmen har funnet den riktige rytmen så kommer det noen unødvendige musikkinnslag som dreper hele tempoet.

Selv om filmen har mye energi når det er action på skjermen, så må jeg si at jeg gråt over slåsskampene i filmen. Det ser ut som om det er damer som slåss, for slåss kan ikke noen av disse skuespillerne. Det er mye kaos og mange nærbilder, men ingen av skuespillerne klarer å slåss med unntak av tøffingen med nunchak. Så det hele blir mer komisk og lite troverdig.

Jeg har sett mange gangsterfilmer fra forskjellige land opp gjennom livet mitt, og de sørkoreanske gangsterfilmene er de beste etter min mening. Angamaly Diaries har mange av de riktige ingrediensene, men den blir også holdt tilbake av at den er for lang og at karakterene ikke er de mest interessante å følge da de føles så like ut. Og protagonisten kan råtne i helvete for min del, for jeg fant ikke en eneste grunn til at jeg skulle ønske denne idioten alt godt i livet.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.

%d bloggere liker dette: