Ashfall (2019)

En vulkan er i ferd med å ødelegge hele Korea, og en forsker får en glup ide der en gruppe skal forsøke å sprenge vulkanen med noen atomstridshoder. Problemet er at dette må gjøres i Nord-Korea og på grensen mot Kina! Og de må også stjele atomstridshoder fra nordkoreanerne! For et kaos!

Ashfall er en hjernedøde underholdningsfilm som kun byr på generisk handling og karakterer som kommer fra filmen, Armageddon. Tempoet er høyt, men handlingen går på skinner og jeg har sett dette mange hundre ganger og jeg har sett det bedre. Se heller Armageddon!

Slutten er prikk lik den vi så i Armageddon, og vi vet jo alle hvor klein den slutten var. Hvis du tror at dette er en ren katastrofefilm der vi ser og opplever at vulkanen er den store fienden så tar du feil. Det handler først og fremst om familie og samhold, og at sørkoreanerne er lei av amerikanerne. Og det er jo selvfølgelig noe man forstår, og det er nok av sørkoreanske filmer som sparker mot amerikanerne. Men de er fanget når kineserne støtter Nord-Korea. Da kan ikke tiggere være velgere.

Men jeg fant ikke noe som klarte å engasjere meg her. Pulsen økte ikke under actionscenene. Dette er en film som sikter seg mer inn mot tenåringer. Alt er så generisk, og den svake melodramaen er til å kaste opp av. Det er sikkert ikke bare meg som er lei av gravide koner som venter hjemme på en mann som muligens kommer til å dø under et farlig oppdrag. Så spennende, så kjedelig, så irriterende!

Man har forsøkt å gå litt vekk fra det vanlige katastrofekonseptet der det er naturhendelser som er den store fienden. Det kunne ha fungert hvis ikke karakterene var så dårlig skrevet, og at en gravid kvinne er veldig bekymret for mannen sin. Gi meg en spypose!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.