Extreme Job (2019)

En gjeng med idioter og en kyllingrestaurant.

En gruppe med politifolk skal spane på noen som de mener selger narkotika, og de skal forsøke å finne den store narkobaronen som står bak det hele. Det hele ender med at de kjøper en kyllingrestaurant, og de begynner å servere velsmakende kyllinger til gjester. Samtidig må de gjøre jobben sin, men det går ikke så greit, for kyllingrestauranten blir for populær og de har ikke tid til å gjøre jobben de skal gjøre.

Extreme Job tok meg tilbake til actionkomediene som sørkoreanerne lagde på 00-tallet. Det er lett å la seg sjarmere av filmen, spesielt i starten der den har noen morsomme scener når vi blir først kjent med gruppen vi skal følge. De er en gjeng med idioter, og det blir ikke bedre når det ender med at spaningen kommer i andre rekke når de presterer å kjøpe og åpne en kyllingrestaurant. Dette er en gjeng med tullinger!

Men jeg har sett så mange av disse filmene, og svakheten i filmen kommer veldig tydelig frem. Da tenker jeg spesielt på karakterene som er dårlig skrevet. Med unntak av sjefen i gruppen så har ikke de andre karakterene noe snev av personlighet utenfor jobben. Den eneste form for personlighet kommer frem i de siste 20 minuttene når de står ansikt til ansikt med skurkene i filmen. Men personligheten det er snakk om er at disse tullingene vi har fulgt er tøffe slåsskjemper. Men frem til da så har man egentlig kun fulgt en gruppe med blanke ark. Det er bare sjefen i gruppen som har litt familieliv, men det fokuserer ikke filmen mye på.

Noen vil sikkert la seg sjarmere av disse karakterene, men har man sett mange av disse sørkoreanske filmene fra 00-tallet så vet man hva som må til for at denne formelen skal fungere. Da må man ha mer fokus på å gi de sentrale karakterene mer personlighet enn det de har gjort her.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.