Kids forgive, they don’t judge, they turn the other cheek, and what do they get for it?
Så er den forhatte Ben Affleck tilbake i en ny film, men denne gang har mannen satt seg i regissørstolen og overlatt skjermen til lillebror Casey Affleck. Jeg har nevnt det tidligere, men jeg har ingenting i mot Ben Affleck som skuespiller. Han gjør helt greie rolletolkninger og han imponerte i Hollywoodland. Han imponerer stort som regissør, og det blir spennende å se hva han velger videre i sin karriere.
Gone Baby Gone er basert på en roman som jeg ikke har lest eller hørt om. Selve historien er god, selv om den var høyst ordinær i starten av filmen. Det var før alle vendingene i historien kom. Det er her veldig mange filmer driter seg ut, men hver vending i Gone Baby Gone ble bare bedre og bedre, og slutten var uventet for min del. Slutten bød på en problemstilling som er vanskelig, men jeg ville nok ha valgt den andre løsningen.
Det er en rekke kjente fjes i Gone Baby Gone, og alle sammen leverer gode rolletolkninger. Casey Affleck er en skuespiller jeg ikke har lagt så mye merke til tidligere, men han fikk skamros i The Assassination of Jesse James by the Coward Robert Ford, der han spiller mot Brad Pitt. Jeg har sett en del filmer han har medvirket i, men aldri lagt så mye merke til ham. Det bor utvilsomt mye i ham, og han er veldig lik sin storebror når han åpner kjeften sin. Til tider blir han litt for snøvlete, og det virker som om han har problemer med å åpne kjeften sin. Det er det eneste jeg har å utsette på fyren. Han er god i Gone Baby Gone, virkelig god.
Gone Baby Gone blir aldri kjedelig, og tempoet blir satt opp i den siste halvdelen av filmen. Det føltes ikke ut som om dette var den første filmen til Ben Affleck som regissør, for han styrer denne filmen med sikker hånd. Nå har han regissert en kortfilm i 1993, men dette er hans første langfilm. Han tar sin tid med Gone Baby Gone, og det er viktig i denne type filmer. Det er flere regissører som brenner seg med denne type filmer, men her vet debutanten Ben Affleck hva han gjør.
Vil du se en film med en god historie, gode skuespillerprestasjoner og en film som til slutt stiller et vanskelig spørsmål, da vil jeg virkelig anbefale Gone Baby Gone. Liker du ikke Ben Affleck som skuespiller, gi mannen en sjanse som regissør. Jeg tror du vil sette pris på denne filmen.
Denne får jeg bare mer og mer lyst til å se. Casey Affleck er en friskus, og jeg er enig med deg i at storebror får litt vel mye pepper. Stor i Hollywoodland og herlig i Smith-filmer.
Så The Assassination of Jesse James by the Coward Robert Ford forleden (kunne ha LITT kortere tittel da!), og Casey Affleck er enda bedre i den filmen. Han fortjener virkelig Oscar for beste mannlige birolle etter det han leverte i den filmen.
Enig med deg ang. Ben Affleck ja. Liker at han ikke er så selvhøytidelig, og det får jo Smith fram.
Jeg er litt usikker på hva jeg egentlig forventet av denne, men jeg var i hvert fall positivt innstilt og var forbredt på en god film. Og selv om jeg fikk det, ingen tvil, så føler jeg at denne er en av flere filmer som forsøker mer enn den prøver. Er jeg alene om å synes det? F.eks. føler jeg at alle vendingene og tvistene som kommer etter hvert fint kunne vært kuttet ned på, og jeg tror kanskje at en mørkere framstilling av temaet hadde gjort seg — alt trenger da ikke gå bra til slutt, spesielt når vi vet at slike saker sjeldent ender godt?
Forsøker mer enn den prøver, faktisk. Den var ny. Det skulle selvfølgelig ha vært “prøver mer enn den faktisk klarer”.
EA:
Skjønner hva du mener, men denne gangen irriterte jeg meg ikke over vendingene. Hater filmer som bruker dette for mye, men for meg så fungerte det i Gone Baby Gone.
Det med en mørkere film var det noe jeg også egentlig forventet, og det hadde nok blitt en enda bedre film. Dette fikk vi jo midtveis i filmen, og der har du den atmosfæren og jævelskapen jeg trodde denne filmen ville følge fullt ut. Men uansett så likte jeg filmen, men er med på det du sier, ihvertfall det sistnevnte.