Oh yeah… well, Harry’s got a sort of wonky cross… that’s trials and suffering. And, uh, that there could be the sun, and that’s happiness, so… you’re gonna suffer… but you’re gonna be happy about it…
Harry Potter and the Prisoner of Azkaban fikk ny regissør og en ny skuespiller som spiller Albus Dumbledore. Jeg har vel sett Harry Potter and the Prisoner of Azkaban fire ganger nå. De første gangene likte jeg ikke den helt. Den ble for moderne, og litt av den magiske verdenen var borte. Nå liker jeg den litt mer, men den har sine mangler. Boken filmen er basert på er god. I boken savnet jeg ikke Voldermort, det gjorde jeg litt i denne filmen.
Det er først mot slutten Harry Potter and the Prisoner of Azkaban briljerer når Harry Potter og Hermione Granger leker med tiden. De yngre skuespillerne i Harry Potter and the Prisoner of Azkaban imponerer ikke denne gangen heller. De virker ikke helt til stede. Jeg vet ikke om det er rolletolkning, men Emma Watson er nebbete og kald hele filmen. Rupert Grint er anonym, og det er først mot slutten jeg la merke til ham. Det er noe som ikke helt stemmer med deres fjerne rolletolkninger.
Harry Potter and the Prisoner of Azkaban er en vanskelig film. Den har sine kvaliteter, og den forandret hele serien til det mørkere og viste langefingeren til de aller yngste barna, men som nevnt er trekløveret på en annen planet her.
