Impetigore (2019)

En ung kvinne reiser tilbake til en liten landsby der hun har arvet en stort hus. Men det viser seg at det hviler en forbannelse over denne landsbyen, og den unge kvinnen er en viktig nøkkel for å stoppe den.

Impetigore er regissert av Joko Anwar, mannen bak Satan’s Slaves (2017) Det er en helt grei film, men jeg ble skuffet over den siden så mange sa at den skulle være så bra. Jeg forventet mye mer enn det jeg fikk se og oppleve. Så nå hadde jeg dempet forventningene min når jeg skulle se Impetigore.

Og Impetigore falt mye mer i smak enn Satan’s Slaves. Dette er en type film som er treg og som bruker veldig lang tid på å bygge opp atmosfæren. Man føler hele tiden at det er noe ekkelt med denne landsbyen, og at landsbybeboerne er noen ekle og barbariske mennesker.

Det er ikke så mange som blir drept i filmen, og det er heller ikke så mye blod og gørr her. Men av det lille vi ser så gjør det inntrykk, og man føler det passer perfekt til atmosfæren som har blitt skapt. Filmen har heldigvis ikke så mange skvettescener. Det er noen spøkelsebarn her, men de viser seg ikke så mye og de dukker bare opp en gang når de skal forstyrre handlingen litt.

Jeg har ikke spilt så mye Resident Evil 4, men jeg fikk følelsen av det spillet når jeg så Impetigore. Universet er veldig lite, og filmen holder på sine hemmeligheter veldig lenge. Når den store avsløringen kom, så blåste den meg ikke bakover i stolen. Filmen er strålende helt til den skal nøste sammen alle trådene, og dessverre får vi se noen merkelige og komiske scener i sluttminuttene. Og vær så snill, kutt ut spøkelsebarn, for de er aldri skremmende!

Jeg vil ikke si at filmen rakner helt i sømmene i den siste akten, men den er ikke langt i fra. Jeg lo spesielt av den dårlige hyllesten til The Texas Chain Saw Massacre. Det er så dårlig at det kun blir dårlig. Og det som skjer med lederne for landsbyen er en gresk tragedie som vil få deg til å le og riste på hodet av fortvilelse. For frem til da har dette vært en herlig grøsser som tar det rolig og som konsentrerer seg om å bygge opp atmosfæren og skape en trykkende stemning.

Impetigore har en ganske god historie og atmosfæren er topp. Men luften går dessverre litt ut av ballongen når den bygger opp til det store klimakset som uteblir. Den skaper for mye ufrivillig komedie i sluttminuttene med valgene den tar.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.