Visit my YouTube channel here.

Interstellar (2014)

interstellar

Veien tilbake.

Bilde: 2.40:1, 1.78:1
Lyd: Engelsk DTS-HD Master Audio 5.1
Undertekst: Norsk

Jorden er i ferd med å dø ut, og vi følger en familiefar som blir en del av en liten gruppe som skal ta turen ut i verdensrommet for å finne en ny planet der menneskerasen kan fortsette å leve. Han har to yngre barn han må si farvel til, og han har et lite håp om at han skal komme tilbake for å møte dem igjen. Men det er det liten sjanse for.

Interstellar er regissert av Christopher Nolan, og i hovedrollene finner vi Matthew McConaughey, Michael Caine, Anne Hathaway og Jessica Chastain.

Nå har alltid undertegnende ment at Christopher Nolan alltid har hatt problemer med følelser og varme i sine filmer. Han har for meg aldri vært god når gjelder emosjonelle scener. Men med Interstellar har han forsøkt å lage sin første emosjonelle film, her er det kjærlighet som er temaet.

Interstellar er en lang film. Spilletiden er på rundt 169 minutter, noe som ble rundt 25 minutter for mye. Det tok litt tid før jeg kom inn i filmen og handlingen, men plutselig våknet filmen opp til liv og jeg ble med til siste scene.

Det skjer ikke så mye de første 80 minuttene. Men etter det skjer det egentlig for mye, noe som roter til historiefortellingen, for det blir veldig mye informasjon man skal ta til seg i løpet av de siste 80 minuttene. Jeg likte heller ikke at det føltes ut som om det var flere slutter her. Når jeg trodde filmen var slutt, kom det 2-3 slutter til, dette kunne minne meg om problemet man fant i The Lord of the Rings: Return of the King.

Så har vi Matthew McConaughey. Jeg kan bare si det slik at uten han hadde nok filmen falt ett hakk ned på karakterskalaen. Han er helt fantastisk i Interstellar, de andre skuespillerne får ikke like mye å jobbe med, men uansett er han nå i en helt annen liga. Han alene bærer filmen på sine skuldre, for de andre skuespillerne rundt ham har ikke karismaen eller talentet som han har når han er i sitt ess.

Mange av karakterene i filmen, spesielt mannskapet som skal finne en ny planet, er rett og slett kjedelige og døde karakterer. Greit, vi trenger ikke en rabiat karakter her, men jeg savnet mer spenning mellom karakterene når oppdraget ikke går som planlagt. Det pleier å bli temperatur mellom mennesker, i Interstellar blir det for pent og ryddig, hvor er skitten?

Faktisk begynner jeg å bli litt lei av at Christopher Nolan alltid skal ha med mange kjente skuespillere som egentlig ikke passer inn i rollene de spiller. Da tenker jeg spesielt på Jessica Chastain som for meg er en isdronning, hun er flink i visse roller, men i Interstellar passer ikke hun inn i rollen hun spiller. Hun skulle vært byttet ut med en skuespillerinne som heter Carey Mulligan, hun er like flink som Matthew McConaughey når det gjelder å vise følelser for kameraet som føles ekte ut. Og Topher Grace og Wes Bentley i en Christopher Nolan-film? Jeg synes dette er den svakeste rollebesetningen Christopher Nolan har skrapt sammen til nå.

Visuelt sett synes jeg ikke Interstellar direkte stråler. Som regissør er Christopher Nolan veldig ren og ryddig, noe man ser igjen i filmene hans. Han er en kald regissør, og visuelt en litt kjedelig regissør. Alt er så pent og ryddig, det ser veldig sterilt ut i Interstellar.

Ved siden av Matthew McConaughey, synes jeg filmmusikken er det beste med hele filmen. Spesielt likte jeg det som hørtes nesten ut som et lydspor som var inspirert av Goblin under den mest dramatiske spenningssekvensen. Goblin lagde filmmusikken til flere kjente italienske filmer på spesielt 70-tallet, spesielt filmmusikken til Suspiria er legendarisk. Jeg satt og trakk på smilebåndet, for det var jo som å høre kjenningsmelodien til Suspiria i en Christopher Nolan-film. Det var så enkelt og kult. Låten i Interstellar heter Coward, og det hadde vært kult hvis noen hadde byttet ut witch, witch i kjenningsmelodien i Suspiria til thief, thief, rettet mot Hans Zimmer. Tatt på fersken!

Interstellar er en film som må sees flere ganger. Dette er som sagt Christopher Nolans første forsøk på å lage en varm film som skal røre og varme oss. Han lykkes delvis med det, selv om manuset nok lekker som en sil hvis man kikker nærmere på det. Men med strålende filmmusikk og en fantastisk Matthew McConaughey, er dette en film som burde sees, og det gjerne flere ganger. Men jeg tror nok som sagt at dette manuset lekker her og der, for jeg kjøper ikke det Christopher Nolan forsøker å selge oss, kanskje etter flere gjensyn, men akkurat nå holder jeg min lommebok lukket. Jeg ble ikke helt overbevist om at Interstellar er et lite mesterverk som mange skal ha det til.

Bilde: 9/10 Lyd: 10/10 Ekstramateriell: 8/10

Bildet er klart, og fargene er varme. Høydepunktene er selvsagt når scener er filmet med IMAX- kameraet. Jeg skulle ønske at filmen kun var filmet i dette formatet, for da er bildekvaliteten fantastisk. Bildet er ikke like klart i vanlig standard format. Bildet er litt mykt, og det er enkelte mørke partier som skiller seg negativt ut, men det er kun i noen få scener.

Dialogen er klar og tydelig. Dette er et lydspor med nye trykk i. Her får dypbassen jobbe hardt, og lydsporet fyller opp rommet mange ganger underveis med et ganske så aggressivt lydspor når det først skjer noe action på skjermen. Sidehøyttalerne får også mye å jobbe med, så dette er et lydspor i toppklasse.

Ekstramateriell:
The Science of ‘Interstellar (50 minutter)
Inside ‘Interstellar (110 minutter)

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.