Visit my YouTube channel here.

Jallikattu (2019)

En landsby blir terrorisert av en bøffel som ødelegger eiendom og eiendeler til lokalbefolkningen. Myndighetene hjelper ikke til, så nå må landsbybeboerne ta saken i egne hender. Men det er egentlig ikke så lurt, for de vil gå baklengs inn i evolusjonen.

Dette er en artig og litt merkelig film om veldig sinte menn som glemmer til slutt at de er mennesker. Filmen fokuserer ikke så mye på karakterdybde. Det er to karakterer her som hater hverandre, dette går mange år tilbake. Det er vel det, men man bryr seg ikke om noen av karakterene i filmen.

Filmen er mer et studie på sinte og frustrerte menn som er sinte på verden. Bøffelen er det minste problemet her. Det er de sinte menneskene som er den største og farligste trusselen. Her er det tørt i gresset, og en liten gnist vil rasere det de har bygd opp. Det er så mye innestengt sinne og frustrasjon i denne filmen. Her vil det går galt!

Kinematografien er nydelig. Dette er en vakker film, spesielt når vi følger landsbybeboerne om natten. Og så mange det er av dem! Det er her filmen fikk frem smilet mitt når de sinte mennene kommer i hundretall. Det føles ut som om man ser 28 Days Later, og jeg elsker den filmen!

Filmmusikken og den herlige klokkerytmen er også fantastisk passende. Klokken tikker ned før den store eksplosjonen. Jeg elsket også rytmen og redigeringen, og filmen er faktisk veldig kort med en spilletid på rundt 90 minutter.

Jallikattu er en interessant film som klarer å skille seg ut i mengden. Det er ikke en film med dype og pratsomme karakterer som forteller om sine indre følelser. De ender opp som ville hulemenn som glemmer hvem de er og hvilket år de befinner seg i.

2 kommentarer til «Jallikattu (2019)»

  1. Den der virker artig. Høres ut som en veldig artig idè. Fører den opp på lista.😊

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.

%d bloggere liker dette: