Visit my YouTube channel here.

Kaithi (2019)

John Rambo, gå hjem og legg deg!

Politiet har beslaglagt en stor forsyning med kokain, og de har låst kokainen inne på en politistasjon. Men under en liten feiring så blir nesten alle politifolkene dopet ned med unntak av en. Nå må han frakte sine kolleger til et sykehus før de dør, men han får også et annet problem når noen vil ha tilbake kokainet som ble beslaglagt. Skurken er på vei til politistasjonen der det også befinner seg noen studenter, og det er kun en politimann igjen der som kan beskytte dem. Men det venter også en liten overraskelse i en av fengselscellene som de ikke vet om. Så nå er det et kappløp mot tiden, og politimannen som forsøker å redde kollegene sine må få hjelp av en stor og sterk mann som akkurat har blitt sluppet ut fra fengsel. Han er på vei for å møte sin datter som han aldri noensinne har møtt, og hun bor på et barnehjem.

Kaithi er regissert av Lokesh Kanagaraj. Den første filmen jeg så regissert av denne regissøren var Master (2021), som jeg elsket.

Kaithi er i samme gate som Master (2021). Det vil si mye energi og kinematografi som er nydelig å se på. Når jeg så Kaithi, så tenkte jeg hele tiden på at dette er en regissør som må ha sett sørkoreanske filmer. Og plutselig ser vi en scene der vår helt som kan slåss, plukke opp en brennende planke og banker opp skurkene med den. Det er jo en scene som er hentet ut av A Bittersweet Life (2005). Man ser at dette er en actionregissør utenom det vanlige, og det er imponerende hva han får ut av et begrenset budsjett hvis man sammenligner budsjettene han må jobbe med sammenlignet med andre større filmnasjoner.

Dette er en god underholdningsfilm med gode actionscener. Historien er ikke særlig god. Det eneste som fungerer er at helten i filmen skal treffe sin datter, men det ser ut som om det kan bli vanskelig. Han er sjåføren som må frakte de forgiftede politifolkene til sykehuset. Men det er en lang og farefull reise. Han og de andre i lastebilen må kjempe for livene sine, for skurkene er ute etter fem av politifolkene som har blitt forgiftet.

Filmen føles litt lang ut. Spesielt kunne man ha trimmet vekk mye midtveis i filmen på politistasjonen. Alle filmkjennere ser jo at dette angrepet er hentet fra Assault on Precinct 13th (1976). Det er ikke så interessant å følge studentkarakterene da de føles helt like ut som karakterer.

Det blir også litt repeterende under den lange kjøreturen der man kunne ha variert litt på actionscenene. Men igjen, det var sikkert vanskelig med tanke på budsjettet.

Det blir mange slåsskamper i filmen, slik som det var i Master (2021). Igjen likte jeg slåsskampene, men kampkoreografien er bedre i Master (2021). I Kaithi har man valgt å følge actionkoreografien man så i 300 (2007). Det blir litt raskere klipping i denne filmen enn i Master (2021). Energien er her, selv om det ikke blir like pent som i Master (2021)

Skurkene burde ha fått mer skjermtid, spesielt mannen med den kuleste stemmen noensinne, Arjun Das. Jeg elsker stemmen på den mannen! Karthi som spiller helten i filmen er også veldig god, og jeg likte å se hans sårbare side. Man håper at denne mannen vil få se sin datter igjen! Så han leverer en solid rolletolkning, og det er han vi heier på!

Selv om filmen føles 25 minutter for lang ut, så er dette en actionfilm som visuelt sett ser veldig bra ut og filmmusikken er igjen knallgod, slik som i Master (2020). Så dette er en film som er verdt å se hvis du liker actionfilmer med mye energi som vil få deg til å trekke på smilebåndet.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.

%d bloggere liker dette: