Flawless victory!
Som de fleste spillinteresserte var det to kampsportspill som gjaldt på 90-tallet, Street Fighter og Mortal Kombat. Senere eller før kom også Virtua Fighter og Tekken, men de gjorde ikke like stort inntrykk som de to første spillene jeg nevnte. Det kom en filmatisering av Street Fighter-spillene der Jean-Claude Van Damme hadde hovedrollen. Den filmen ble en stor flopp. Mortal Kombat er nok den beste spill til filmatisering, når man ser på kampsportspill som har blitt til spillefilm.
Idioten Paul W.S. Anderson har to filmer som ikke stinker på samvittigheten, Event Horizon og Mortal Kombat. Selv om det er mange år siden jeg sist spilte Mortal Kombat, klarer Paul W.S. Anderson å få frem minnene med enkle hjelpemidler. Jeg følte at han fikk mye ut av det Mortal Kombat var kjent for. Eneste jeg savnet var mer blodige avslutninger, for det var nettopp det som var høydepunktet i spillene når man kunne drepe motstanderen på en ydmykende måte.
Skuespillerne gjør en god jobb, unntatt en. Jeg er ikke kvinnehater om noen skulle tro det, men jeg takler ikke personer som bare spiller på utseende, gjelder både menn og kvinner. Men kvinnene pleier å stinke litt mer når de er med i denne type actionfilmer, det er ikke mange kvinner som passer inn i disse filmene. I Mortal Kombat har vi ikke en vakker kvinne, hun er også en bedriten skuespiller. Jeg snakker selvsagt om Bridgette Wilson-Sampras. Hun er så elendig at jeg ikke har ord. Hun har et ekkelt ansikt, og måten hun leverer dialogen på får magesekken min til å vrenge seg. Udugelig skuespiller!
To ting jeg vil huske best fra filmatiseringen av Mortal Kombat, er den visuelle stilen og filmmusikken. Jeg hater technomusikk, men denne musikken passer ypperlig inn i denne filmen. Musikken skrur tempoet opp, og scenene blir bedre, akkurat sånn skal jo filmmusikk fungere. Halve filmopplevelsen står filmmusikken for. Eneste som ikke fungerer er når det kommer tunge gitarriff som er repeterende og kjedelig å høre på, men det er ikke noe nytt når det gjelder regissør Paul W.S. Anderson.
Kampscenene er helt godkjente til å være en film film fra Hollywood. Tempoet er høyt, og vi ser ikke kun nærbilder når slag og spark treffer målet. Ikke verst Paul W.S. Anderson. Du er en råtten mann, men noe riktig gjorde du i starten av karrieren. Synd med resten av din bedritne karriere!
Mortal Kombat er helt klart den beste filmatiseringen av et kampsportspill. Det kan ingen motsi, hvis jeg ikke har glemt noen spill?
