Pet Sematary (2019)

Den skumle dyrekirkegården.

Lykken varer ikke evig når katten i familien blir kjørt ned og drept og den står opp fra de døde. Og katten blir ikke den eneste som våkner opp fra den evige søvn.

Nå er Stephen King litt tilbake i rampelyset igjen etter suksessen med It og TV-serien Castle Rock. Men det skal ikke mye til før det går til helvete igjen, og Pet Sematary er starten på det. Når man begynner å melke bøker og tidligere filmer basert på Stephen Kings romaner, da pleier man å drepe hans navn i rundt 10-15 år før man forsøker igjen på nyinnspillinger eller romaner som ikke har blitt til filmer eller TV-serier.

Nå har aldri den originale filmen vært noe å skryte av, heller ikke romanen. Pet Sematary har aldri falt i smak for undertegnede, og 2019-versjonen forandrer ikke på det synet. Det blir mye av det samme, sett det før og man kjøper ikke konseptet da karakterene er for dårlig skrevet og det er ikke noe kjemi her mellom skuespillerne.

Det vi er vitne til er dårlig historiefortelling, lite spenning, dumme valg og dårlig skuespill. Har man sett originalen så er det ikke mye nytt å hente her, med unntak av slutten som er mildt sagt elendig. Hva tenkte man på her, skulle dette være en ond spøk?

Pet Sematary er ikke en god grøsser. Det er en type grøsser som ønsker for mye å skremme sine seere, noe den ikke lykkes med. Jeg vil si at originalen har mye mer sjarm enn dette tullete forsøket som aldri får til det den forsøker på, nemlig å skremme og engasjere seerne med sin mørke historie.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.