En helikopterpilot må redde sin datter og tidligere kone når et stort jordskjelv herjer som verst.
San Andreas er en hjernedød popcornfilm som barn sikkert vil like. Men er man fan av katastrofefilmer er det svært lite å hente her.
San Andreas er en generisk, lat og veldig forutsigbar film. Filmen orker ikke å bygge opp katastrofen eller karakterene. Jeg har sikkert nevnt det ti ganger, det jeg elsker mest med katastrofefilmer er oppbyggingen. Jeg elsker den mørke atmosfæren og de små hintene man ser før det virkelig begynner å ta av. Det er null oppbygging i San Andreas, her er det full pupp fra start til mål.
Karakterene er elendig skrevet. Man bryr seg ikke om dem, dialogen er elendig og filmen er svært forutsigbar. Når karakterene stopper opp for å prate litt, vil det si at i neste scene vil vi få se en stor actionsekvens. Det skjer hver eneste gang, det er rett og slett utrolig at noen synes at dette var en god ide. Katastrofe, dårlig dialog, katastrofe, slik er rytmen.
Det eneste som jeg likte med San Andreas er at den har noen fine actionsekvenser, dataeffektene er ikke av de beste jeg har sett, men jeg har sett betraktelig dårligere dataeffekter enn dette. Utover det sitter man igjen med en ganske dårlig film, det kan jo ikke bli mer hjernedødt enn dette.
