Kjærlighet og språkbarrière.
The Longest Night in Shanghai er Kinas svar på Lost in Translation. En japansk makeup artist er innom Shanghai for en dag, men går seg vill. Han blir påkjørt av en kvinnelig taxisjåfør, og det ender med at han er med henne hele natten. Begge to sliter med kjærligheten, og underveis prøver de å hjelpe hverandre. Men faller de for hverandre?
Her har vi en velspilt film med flott atmosfære i Shanghais gater midt på natten kombinert med nydelig filmmusikk som til tider vekker følelser. Zhao Wei er jeg nok litt forelsket i. Hun er kjempesøt med sine store øyne, samtidig virker hun naturlig. Sammenligner man The Longest Night in Shanghai med Lost in Translation, virker The Longest Night in Shanghai litt distansert og kald. Første halvdelen er den beste før det stopper litt opp. Vi har en hovedhistorie og noen andre bi-historier som ikke fungerer helt optimalt. Det er en morsom historie der Naoto Takenaka spiller en eksentrisk mann som digger Bruce Lee. Her er Naoto Takenaka i sitt ess. Ellers er de andre historiene meningsløse, det er hovedhistorien som selvsagt bærer hele filmen.
Kjærlighet er som en tur med berg-og-dal-bane. Noen tør aldri å åpne seg før det er for seint, noen åpner seg når det er for seint. Knuste hjerter, snørr og tårer følger med, men livet går videre. Likte du Lost in Translation kan det hende at du setter pris på denne lettere versjonen med to flotte rolletolkninger av Zhao Wei og Masahiro Motoki.
