Guvernøren dukker opp, det gjør også en annen bekjent.
Bilde: 1.78:1
Lyd: DTS-HD Master Audio 5.1
Undertekst: Norsk
Rick Grimes med venner søker tilflukt i et stort fengsel. Utenfor og innenfor fengselet befinner det seg selvsagt en hel haug med zombier. Ikke langt unna har en annen gruppe med mennesker forskanset seg og laget seg en liten hyggelig by. Lederen virker som en sympatisk mann, men han er en ulv i fåreklær. Her lukter det blodbad lang vei, mennesker mot zombier og mennesker mot mennesker.
Det var veldig mange som klagde over at det skjedde for lite i den andre sesongen. Personlig likte jeg den andre sesongen svært godt, jeg likte at man ble godt kjent med de enkle og karikerte karakterene. Men at skaperne bak serien har hørt på klagene, det merket man godt i den tredje sesongen.
Den tredje sesongen byr på så mye blod og gørr at det nesten blir latterlig. Spesialeffektene er gode, og det virker som om man ikke har spart på pengene i denne sesongen. Den tredje sesongen føles veldig dyr ut, jeg ble imponert over at dette er en TV-serie, for dette kunne nesten ha vært en vanlig spillefilm, så mye skjer det, og så bra er effektene. Tiden står ikke stille, man ser nesten hele tiden grafiske scener uten pauser, men litt karakterbyggingen får man heldigvis når serien introduserer en ny og viktig mann som har kallenavnet guvernøren. Dette er en interessant karakter, og jeg gledet meg til å se guvernøren stå til ansikt mot ansikt med Rick Grimes.
Jeg fikk litt følelsen av å se Lost, det er veldig mange likheter her med grupperingene og vandringene. Det fungerer greit det, men noen få episoder har ikke sin egen identitet, jeg tenker spesielt på avhørsscenene som er vannet ut for lenge siden.
Det fine med The Walking Dead er at den aldri er redd for å drepe sentrale karakterer. Man vet aldri helt hvem som vil falle, dette er selvsagt et meget viktig element, for man finner karakterer her som man vil like eller hate. Rettere sagt, her finner man en karakter for alle seere.
I dette avsnittet følger det noen mindre avsløringer. En ting jeg reagerte på er hvor ofte man plutselig byttet ut en afroamerikansk karakter. Det ble helt latterlig i lengden, jeg trodde ikke det var mulig å gjøre det på den måten i 2013. Det føltes bare helt galt ut, jeg vet ikke om det ble gjort med glimt i øyet, jeg håper inderlig det.
Det er også interessant å følge med Rick Grimes når han møter veggen. Han er lederen, men han begynner å få tynnslitte nerver underveis i sesongen. Han er ikke en supermann, og det er interessant å følge ham når han ikke vil ta inn nye personer i gruppen han leder.
Andrea begynner å irritere meg skikkelig. Hun er så dum og karikert, det er her svakheten til serien ligger, de karikerte karakterene. Noen kan man akseptere, mens andre legger man for hat. Jeg skjønner heller ikke hva pokker guvernøren holder på med. Han tenker jo ikke rasjonelt, jeg skjønner bare ikke hans idiotiske handlinger. Det er best å ikke tenke for mye når man ser The Walking Dead, for veldig mange karakterer er stokk dumme.
Men den siste episoden skuffet, og det er rundt fire episoder for mange i denne sesongen. Selv om det skjer noe hele tiden, stopper fremdriften opp når det gjenstår rundt seks episoder. Det blir mye frem og tilbake uten at historien kommer seg videre. Oppbyggingen til det store oppgjøret tar for lang tid, og karakterene blir bare dummere og dummere mot slutten av sesongen. De store overraskelsene uteblir, det skuffet meg mest. Og det man forventer i den siste episoden, det skjer ikke. Jeg ser på internett at jeg er ikke den eneste som ble kjempeskuffet over den siste episoden siden den tredje sesongen brukte så lang tid på å bygge opp til et stort og spektakulært oppgjør mellom de to leirene.
Zombiene føles heller aldri ut som en trussel lenger, det er de levende menneskene som er den største trusselen. Underveis blir det faktisk ganske kjedelig å se de samme drapene på zombiene. The Walking Dead trenger noe nytt i den fjerde sesongen, muligens noen nye, muterte superzombier.
Den tredje sesongen er klart den mest grafiske og ville sesongen hittil. Alt det man liker med The Walking Dead får man se større og bedre enn de to første sesongene, da tenker jeg spesielt på tempo, effekter og action. Jeg tror at de som ikke likte den andre sesongen, vil elske denne blodige og brutale sesongen som ikke sparer på blod, innvoller og selvsagt noe av det viktigste, dramatikk. Personlig synes jeg fremdeles den andre sesongen er den beste, man kom godt under huden på karakterene der vi kun følger en gruppe med mennesker. Og det den andre sesongen bygde opp til skuffet heller ikke. Og ikke minst, idiotien klarte ikke å irritere meg så mye som den gjorde i den tredje sesongen.
Bilde: 7/10 Lyd: 8/10 Ekstramateriell: 7/10
Nå har aldri bildekvaliteten vært perfekt i denne serien. Problemet er at det er 16 episoder som er fordelt på tre disker. Det blir litt for mange episoder pr. disk. Det ser man spesielt i mørkere partier, kompresjonen går utover bildekvaliteten. Det er kun tre episoder og bonusmateriale på den tredje disken. Da ser man at bildekvaliteten blir betraktelig bedre med et skarpere bilde og mer detaljer.
Lydsporet er greit nok. Det imponerer aldri helt, for det blir litt for tilbakelent. Jeg savnet mer aggresjon og fyldigere lyd.
Ekstramateriell:
Rising Son (7 minutter)
Evil Eye (8 minutter)
Gone, But Not Forgotten (8 minutter)
Heart Of A Warrior (8 minutter)
Michonne Vs. The Governor (5 minutter)
Safety Behind Bars (10 minutter)
Making The Dead (8 minutter)
Guts And Glory (8 minutter)
Deleted Scenes (13 minutter)
Audio Commentaries
Jeg ble overrasket over at Carl ikke irriterte meg men faktisk har tatt en mer sannsynlig og fornuftig vending i sesong 3. Jeg har vært en av de som i 2 sesonger har “prayed” for at han skulle blitt spist av en Zombie sau… men i sesong 3 har’n grodd på meg.
Jeg liker Michonne veldig god der hun vandrer med sitt samurai sverd (episoden med den fabulouse katten lo jeg godt av). Kjekt å se nye karakterer for etter å ha hatt Andrea som favoritt kvinne i sesong 1 og 2 endte hun opp med å bli den som irriterte meg mest med sesong 3. Jeg glemmer hele tiden av navnet på hun der Sophie’s mor men hun (ahah, Carol) er iallefall en av mine favoritter nå sett bort fra Daryl Dixon og Michonne.
Ja, Carl irriterte meg ikke så mye nå. Kult at han begynner å få ødelagt psyken sin, men fremdeles ser han ut som en retard der han går rundt med hatten til far.
Siste scenen med Andrea ble for dum, hun var mer opptatt å prate med fyren som forsøkte å hjelpe henne enn å komme løs. Og at hun klarte å komme seg løs fra håndjern med en en slags avbiter med en hånd, ehh, tror ikke det. Serien finner på mye rart som blir vanskelig å svelge i lengden.
En god sesong, men jeg håper på en slags fornyelse og et direkte mål i den fjerde sesongen som kan avslutte det hele med totalt seks sesonger. Begynner å bli lei av de harmløse zombiene.
Da er sesong 4 ferdig filmet og redigert. Jeg har sett alle episodene, av en eller annen merksnodig tilfeldighet så ble jeg kjent med en i produksjonsteamet så han sender meg alltid alle episodene før de kommer ut, men såpass sent at jeg ikke kan gjøre ubotelig skade hvis jeg missbruker tilliten hehe. Denne sesongen likte jeg, trodde jeg var iferd med å bli ferdig med denne serien, at den ville dø for meg, men de klarer å holde kvaliteten oppe gjennom hele 4 sesong. Jeg så alle episodene iløpet av 3 dager, så det er ett godt tegn. Når serier er i ferd med å dø for meg, som Dexter, bruker jeg måneder på å komme meg gjennom en hel sesong.
Blir spennende, jeg liker vel serien mer enn deg om dagen. Har samme problem selv når en sesong eller en serie er på vei nedover, tar som du sier svært lang tid før jeg får sett alle episodene, det blir så dødt og kjedelig når det ikke stemmer. Da er det lettere å se en dårlig film med spilletid på rundt to timer.