En lærer gjør et eksperiment, men det går for langt til slutt.
Die Welle har mange interessante poeng der en lærer blir diktator og elevene får et sterkt samhold under et eksperiment som varer en uke. Men de som ikke blir med på leken blir frosset ut, det går ut over familieliv og kjærester. De som tidligere var utstøtt, får en vennefølelse de så sårt har lengtet etter. Men ikke alle skjønner at dette eksperimentet vil ta slutt når fredagen kommer. Hvordan vil de håndtere den brutale hverdagen igjen når det atter er mandag igjen?
Hvem har skyld at det går galt? Lærer eller elever? Læreren blir hyllet når elevene engasjerer seg, men han kan ikke holde kontroll på hva de gjør i fritiden sin. Læreren blir syndebukk, er det riktig? Skal en lærer kunne kjenne sine elever så godt at han tilpasser sitt eksperiment så ingen tipper over? Skal en elev ødelegge alt det positive de fikk ut av eksperimentet? Etter min mening er svaret nei. Eksperimentet var vellykket, men det må selvsagt skje noe med en person som er psykisk ustabil. Dette her kunne like godt ha skjedd når som helst, men det som trigger denne unge karen er følelsen av å være del av noe. Han blir sett.
Die Welle spør vanskelige spørsmål som det er vanskelig å svare på. Det er opp til seeren å finne sitt svar. Die Welle er en velspilt og spennende film som får frem budskapet på en god måte.
