Kvelden der alt går galt.
Adventures in Babysitting er kun en film som kunne kunne vært laget på åttitallet. Historien er helt idiotisk, men merkelig nok aksepterer man den, for filmen og hendelsene er så sjarmerende. Du vet du ser en idiotisk film når en tenåringsjente rømmer hjemmefra til nærmeste bussterminal, og der sitter hun bom fast da hun ikke har penger til å reise videre. Så har du bestekompisen fra helvete som hygger og koser seg når bilen punkterer på motorveien, og de kan selv være i stor fare før de får stoppet bilen. Igjen, det er helt idiotisk, men fryktelig sjarmerende.
Det er ikke bare av nostalgiske grunner at jeg liker Adventures in Babysitting. På denne tiden så var filmene mye mer ærlige, dagens lignende filmer prøver for mye med vulgært språkbruk og lite sjarmerende karakterer. Adventures in Babysitting er bare seg selv, dette er kvelden der alt går galt, og det kan mange kjenne seg igjen i.
Derfor er Adventures in Babysitting fremdeles en vinner. Den har noe som de fleste filmer fra 90 og 00-tallet mangler, med det mener jeg en enkel og jordnær formel med mye idioti uten at filmen forsøker å få deg til å le hele tiden, det kommer helt naturlig.
