Hey, you got girlfriend Vietnam? Me so horny. Me love you long time.
I 1986 og 1987 kom det ut to gode krigsfilmer, Platoon og Full Metal Jacket. Jeg var vel rundt 10-12 år når jeg så disse filmene, og de gjorde inntrykk på hver sin måte. Platoon er solid hele veien. Den samme følelsen fikk jeg ikke med Full Metal Jacket. Jeg så begge filmene en god del ganger i mine yngre dager. Platoon holder seg like bra. Full Metal Jacket har den samme svakheten jeg oppdaget når jeg var yngre.
Full Metal Jacket kan deles inn i to akter. Den første akten er fantastisk. Den andre er ok, men ikke noe mer. Jeg tror de fleste digger den første akten med dialogen og Hartman som har fått i seg for mye Møllers tran. Det er underholdende og morsomt. Alvor blir det mot slutten av denne akten. For min del kunne Stanley Kubrick kun konsentrert seg om den første akten der rekruttene blir lært opp til å bli såkalte mannfolk uten hjerne. Å følge en soldat som Pyle er interessant, og det gjør vondt når en ser hvor mye han sliter. En slutt der han gikk totalt amok hadde vært herlig.
Det er i den andre akten der vi følger Joker det begynner å skjære seg. I den første akten følger vi rekruttene, og to av dem følger vi videre i Vietnam. For det første mangler Full Metal Jacket rollefigurer med personlighet. Det er sikkert noe Stanley Kubrick gjorde med vilje, men det blir veldig kjedelig i lengden når nesten alle rollefigurene er like. Joker er jævla irriterende. Han ødelegger mye av filmen hver gang han viser det trauste trynet sitt på skjermen. Matthew Modine som spiller Joker er ikke, jeg gjentar, ikke, en god skuespiller! Han eier ikke innlevelse. Han er en pappfigur som bare er et irritasjonsmoment. Heldigvis klarer Arliss Howard å levere en god rolletolkning som Cowboy. Men de beste rolletolkningene ser vi i den første akten der R. Lee Ermey og Vincent D’Onofrio storspiller. Bare så synd at vi ikke ser dem i den andre akten.
Jeg har alltid hatt store problemer med den andre akten. Det blir for stillestående og uinteressant. Stanley Kubrick viser hva som bor i ham på slutten med noen estetiske, vakre scener, men innholdet blir for tomt. Vi har sett det så mye bedre i andre filmer. Stanley Kubrick burde heller ha konsentrert seg om den første akten og droppet den andre akten. Det jeg ikke helt liker med utviklingen til Pyle er at det skjer så fort. Mer karakterdybde og lidelse kunne gjort Full Metal Jacket til en fantastisk film.
Jeg føler at Full Metal Jacket mangler dybde. Alt føles halvferdig ut, og halvferdig er ikke et ord man forbinder med Stanley Kubrick. Det er mye bra her, men hvor spennende er det å se en gjeng med soldater som gjør dumme valg gang etter gang? De har jo ikke hjernekapasitet, og det er et under at de i det hele tatt klarer å knytte skolissene sine.
Den lange scenen på slutten med snikskytteren tar kaka. Det er en lang og dum scene, heldigvis får man betalt for all ventingen på slutten når Stanley Kubrick slår til med noen vakre scener. Men den andre akten er for svak. Ved siden av slutten er høydepunktet i Vietnam når en hore sjekker opp Joker. Den scenen er verdt å se om og om igjen. Skikkelig morsom scene.
Full Metal Jacket er ikke den beste krigsfilmen som er laget. Det har den for mange mangler til å være. Men den første akten er noe alle burde få med seg.
