Metallmusikk finner man overalt, selv i India.
Det måtte komme en oppfølger til Metal: A Headbanger’s Journey, for det er ikke bare befolkningen i Europa og USA som liker metallmusikk. I Global Metal er vi innom Asia og Midt-Østen. Jeg synes man burde ha prioritert Japan mer, for det finnes mer enn bare X-Japan i det landet. Det er mange spennende band i Japan, og det er også klart det mest interessante landet som finnes i verden.
Klart det er interessant å høre hvordan metallfans blir arrestert og beskyldt for å dyrke djevelen i land som i Iran. Men er vi interessert i å høre om hvordan diktaturet fungerer i huleboerland? Ikke jeg, ta meg heller tilbake til Japan.
Mye av problemer med Global Metal er mangelen på kjente og kjære fjes. Det blir kjedelig når han besøker Israel og noen andre muslimske land der vi følger noen ukjente band som ikke rocker. Det er ikke så interessant, selv om det er poenget med dokumentaren å rette søkelys på hvor stor betydning musikken har for fans som selv begynner å spille metallmusikk i land som ikke akkurat er kjent for metallmusikk.
Men det blir slitsomt med indere og deres engelsk. Når jeg hører en inder prate engelsk, tenker jeg hele tiden Apu fra The Simpsons. Kanskje utlendinger tenker Petter Solberg når de hører nordmenn prate engelsk?
Global Metal er ikke like lærerik som Metal: A Headbanger’s Journey. Musikk skaper glede, det gjorde ikke mange av landene vi besøkte. Back to Japan!
Jeg hører på MYE metal, deriblant asiatisk og Japansk, selv om Japan har noen brukbare metal band og noen lovende, er det bare latterlig å si at Japan er det mest interessante landet i verden når det kommer til metal, bare i østeuropa er det 7-8 land med bedre bredde og topp på metal fronten, på tross av 1/10-1/50 del av befolkningen i Japan.
Mente alt mulig, ikke bare musikk.