Liberace, en spesiell mann.
Bilde: 1.78:1
Lyd: DTS-HD Master Audio 5.1
Undertekst: Norsk
Vi følger Liberace og hans yngre elsker gjennom seks år. Den dyktige pianisten faller for en yngre mann, og som ventet blir dette et turbulent forhold.
Behind the Candelabra skal visstnok være den aller siste filmen til Steven Soderbergh. Nå har jeg ikke undersøkt om han har skiftet mening. Men er dette den siste filmen, så avslutter han med stil.
Jeg har aldri hørt om Liberace, jeg trodde faktisk han var en gammel, sliten politiker, så mye hadde jeg ikke hørt om denne fyren. Man behøver heller ikke å vite så mye om denne personen for å bli underholdt. For Behind the Candelabra er en herlig og svært underholdende film som fikk meg til å le og riste på hodet, for dette er nesten for utrolig til å være sant når Liberace vil knulle seg selv og sin egen sønn, hvis dette er sant da!
Behind the Candelabra er ikke direkte en vanlig biografifilm. Den starter ikke i barndommen slik som de fleste biografifilmer gjør, den tar for seg en periode i livet til Liberace når han fant sin sjelvenn som gjorde alt for å oppfylle drømmene til Liberace. Det handler om det merkelige forholdet de fikk som elskere, som de fleste forhold blir ting mer anspent og det meste går til helvete.
Michael Douglas leverer her er en av sine beste rolletolkninger i karrieren, personlig vil jeg si at det er hans beste rolletolkning. Han er herlig sjarmerende, og på en måte er uvirkelig der han får stakkars Scott Thorson til å gjøre de mest utrolige ting. Jeg må også gi ros til Rob Lowe, som her spiller Richard Grieco. Jeg kjente ham nesten ikke igjen. For en ekkel skapning han spiller, og for en jævla bra rolletolkning!
Behind the Candelabra byr på en bisarr og en svært underholdende historie. Filmen er velspilt og morsom den første halvdelen, den andre halvdelen blir mer mørk med sjalusidrama og alvor. Ingen av karakterene er særlig sympatiske, de fleste har forlatt jorden for mange hjerneceller siden. Penger kan kjøpe mye, men det kan også ødelegge ekstremt mye.
Bilde: 9/10 Lyd: 8/10 Ekstramateriell: 0/10
Bildet er klart, skarpt og fargene er varme som i beste Steven Soderbergh-stil.
Dialogen er klar og tydelig. I enkelte partier åpner lydsporet seg når det blir spilt musikk, men det skjer ikke ofte. Ellers er det de tre høyttalerne i front som dominerer.
Den där första pianoscenen med Liberace på scen och Matt Damon i publiken, tror du det är Michael Douglas själv som spelar piano?
Superbra film för övrigt! 🙂
Nei, de limte ansiktet til Douglas på en profesjonell pianospiller faktisk med bruk av dataeffekter. De tok ikke en Face Off altså! 😉 Han tok ikke en Joaquin Phoenix når han spilte Johnny Cash. Sikkert litt lettere å spille gitar enn piano når en setter opp tempoet på pianoet, for da går det fort unna.
Jepp, fin film. 🙂