En far som ikke er mors beste barn gjør det han kan for å beskytte sin datter som har noen sinte mexicanere etter seg.
Blood Father er regissert av franske Jean-François Richet (Mesrine 1 & 2, Assault on Precinct 13), og i hovedrollene finner vi Mel Gibson, Diego Luna og Erin Moriarty.
Det er selvfølgelig hyggelig at noen gir Mel Gibson en hovedrolle i en film, han har jo som kjent brent mange broer, men han fortjener uansett ikke all dritten han har fått etter sine utbrudd. Det finnes så mange andre skuespillere og regissører som har gjort og sagt verre ting enn Mel Gibson. Det er bare en Mad Max, og det er Mel Gibson.
Det er Mel Gibson som bærer denne filmen på sine skuldre. Manuset er i grunn ikke særlig bra, manuset hadde passet bra til en TV-episode. Det som redder filmen er at Mel Gibson er hard og tøff som faen, han bringer mye energi og han er rappkjeftet, man kan si at dette er den utbrente Martin Riggs fra Lethal Weapon-filmene.
Når det gjelder karakterene så er ikke de særlig dype eller interessante. Protagonisten som ikke har hatt et godt forhold til sin datter forsøker nå å beskytte henne etter at hun gjorde en liten tabbe og hun har fått sinte mexicanere etter seg som har tilknytning til kartellet. Utenom det finner man ikke mye dybde her, dette er først og fremst en lett underholdningsfilm, den er ikke noe mer enn det.
Blood Father er ikke en stor film i skala. Universet er lite, det blir noen skuddvekslinger og protagonisten oppsøker gamle bekjente for å se om de kan hjelpe ham og hans datter. Utover det er det ikke så mye mer å hente, men filmen klarte å underholde meg takket være en frisk Mel Gibson.
