Vi følger et punkband som skal holde en konsert for nynazister. Men et av medlemmene er vitne til et drap, og da begynner helvete for bandet som blir holdt innesperret i bygningen av nynazistene.
Green Room er regissert av australske Jeremy Saulnier. Dette var mannen bak Blue Ruin, som var en god film. I hovedrollene finner vi Anton Yelchin, Patrick Stewart, Macon Blair og Imogen Poots. Filmen har ganske god rollebesetning med tanke på innholdet.
Liker man enkle slasherfilmer som brenner litt sakte, så vil nok Green Room falle i smak. Jeg visste ikke helt hva som ventet meg, jeg så kanskje for meg en annen type film enn en slasherfilm.
Karakterene bryr man seg egentlig ikke om, de har null personlighet så de fortjener ikke at seerne skal bry seg om dem. Faktisk er det skurkene som har mer personlighet enn de snille i filmen, men dette er ikke en film som fokuserer på det indre følelseslivet til karakterene.
For skurkene gjelder det å løse situasjonen slik at de slipper å få problemer med politiet. De forsøker å fjerne alle bevis, og det er lettere sagt enn gjort når bandmedlemmene sammen med en ung kvinne gjør alt for å overleve.
Den grafiske volden likte jeg. Det var spesielt to scener som fikk meg til å snu meg litt rundt i stolen, spesielt under en kvelningsscene så skjer det noe uventet. Nå skal det sies at filmen ikke imponerer med den grafiske volden hvis man har sett det meste og verste, men jeg reagerte merkelig nok på noe av det jeg så. Noe av det som skjer kommer så plutselig, og skadene ser ekte ut.
Jeg vil ikke kalle Green Room for en energibombe av en film. Men tiden står aldri stille, noen av karakterene tar plutselig kvelden på en ganske overraskende måte. I starten følte jeg at selv de to mest kjente skuespillerne kunne dø tidlig, så det var et pluss.
Green Room er en enkel og underholdende film som følger planen sin og utfører den på en solid måte uten å surre for mye.