Søskenkjærlighet.
Her kan du lese min nye anmeldelse av My Neighbor Totoro (1988).
Jeg gledet meg til å se My Neighbor Totoro, filmen som går for å være en av de beste og mest sjarmerende filmene til Studio Ghibli. Men jeg satt skuffet igjen. Det er fint å se animasjonsfilmer der det ikke finnes skurker, som kun spiller på vanlig omtanke. Men jeg brydde meg ikke om de hyperaktive søstrene og deres problemer. Det blir for lite innhold og eventyr, My Neighbor Totoro blir for ordinær etter min mening.
Jeg kunne se konturene av Pan’s Labyrinth her, bare at My Neighbor Totoro selvsagt er en hyggelig film som alle i familien kan se. Men for oss som er ute eter en magisk verden som tar oss vekk fra virkeligheten, lykkes My Neighbor Totoro aldri med det. Den blir for realistisk og kjedelig i lengden. Hadde jentene blitt byttet ut med gutter kunne filmen fungert litt bedre, kanskje. Som mannsjåvinist mener jeg at gutter er mer eventyrlystne og vågale, jentene skriker høyest, og det er alt.
Den dårligste filmen til Studio Ghibli jeg har sett til nå. Jeg håper ikke skuffelsene står i kø, noe jeg tviler sterkt på!
