Kan man stoppe skjebnen?
Historien er interessant i Parallel Life, men skuespillerne er kjedelige og det blir for mange vendinger mot slutten av filmen. Når først sørkoreanerne bestemmer seg for å lage seriøse filmer med tørre rolletolkninger, da er det få land som klarer å følge etter, spesielt når skuespillerne ser mer ut som modeller enn skuespillere.
Ideen er god og spennende, men hva hjelper det når filmen er ganske så kjedelig med skuespillere fra helvete. Her kunne man fått mye mer ut av historien hadde man hatt en mer kompetent regissør og levende skuespillere. Parallel Life er en steril film uten følelser.
