Tre middelaldrende menn får sjansen til å leve sine drømmer som rockemusikere.
The Happy Life var en positiv overraskelse. Jeg liker musikkfilmer, og The Happy Life skuffet ikke. Jeg fryktet det verste med en dårlig historie og ikke minst dårlige låter. Men her er det en bra historie og gode låter. Regissør er Jun-ik Lee, og hans forrige film var den fantastiske Radio Star. I Radio Star var også temaet musikk der vi fulgte en avdanket rockestjerne som ble radiovert. Jun-ik Lee er nok kjent for The King and the Clown som gjorde det kjempebra på kino i Sør-Korea. Han er en spennende regissør.
Sjanger er dramakomedie, men det blir aldri bekmørkt. Man kommer aldri skikkelig under huden på rollefigurene. Det gjør ikke så mye da The Happy Life er en lett dramafilm som blir til en film som gjør deg glad. Kvinnene blir fremstilt som onde demoner i filmen, noe jeg ikke likte helt.
Låtene er fengende og bra selv om jeg ikke forstår tekstene da det synges på koreansk. Faktisk måtte jeg lete etter filmmusikken straks filmen var ferdig, for det var spesielt en låt som var skikkelig tøff.
Liker du musikkfilmer og drama om middelaldrende menn som får en sjanse til å leve ut sine drømmer, kan The Happy Life trygt anbefales. Det er en film som varmer godt i hjerterota.
