Turns out that lonely people are all the same.
Jeg forsøker og forsøker, men jeg ser ikke helt genialiteten til Kar Wai Wong. Happy Together starter med en fryktelig scene med pumping av rumpehull, heldigvis ser man ikke noe mer til det. Etter det forteller Kar Wai Wong nok en kjærlighetshistorie der problemer etter problemer dukker opp. Jeg kjenner meg ikke igjen, igjen holder rollefigurene meg på distanse, de slipper meg ikke innpå dem. Dette ødelegger nok en gang min filmopplevelse.
Jeg må bare innse at Kar Wai Wong for min del er en litt oppskrytt regissør. Han spiller på følelser, problemet er at jeg ikke kjenner noe til følelsene mine når jeg ser filmer som Happy Together.
