Visit my YouTube channel here.

The Descent (2005)

I’m an English teacher, not fucking Tomb Raider.

Dette avsnittet inneholder mindre avsløringer. The Descent var muligens den beste grøsseren som kom ut i 2005. Regissør Neil Marshall hadde regissert Dog Soldiers før denne filmen, og den var slett ikke dårlig. The Descent starter forsiktig, og vi blir så vidt kjent med rollefigurene før de rappellerer ned i den store grotten. Det er trangt og det er dypt. Det tar litt over 50 minutter før vi får stifte bekjentskap med de menneskelignende mutantene, og da tar det virkelig av. Disse skapningene er virkelige ekle, og det mange av dem. Det jeg husker best fra The Descent er de to første scenene når vi ser skapningene. Den beste scenene er når en av damene bruker et videokamera og bruker nattbilde, og det står en av disse skapningene ved siden av en venninne. En herlig scene som jeg tror mange vil huske fra denne filmen. Som sagt tar det av etter 50 minutter, og etter hvert blir det veldig mye blod og gørr. Det som er artig er at noen av de sentrale rollefigurene begynner å oppføre seg som disse skapningene. Hvem er verst?

Dette avsnittet inneholder store avsløringer. Selv om The Descent er en knakende god film har filmen diverse mangler når det gjelder rollefigurene. Jeg får ikke sympati med menneskene i det hele tatt, og jeg ventet på at skapningene skulle få tak i dem og rive dem i fillebiter. Juno lurer først venneflokken til en annen grotte enn avtalt, uten å si ifra til noen. Ingen andre mennesker vet hvor de er. Så har vi en en damene som tror hun ser lys i tunnelen og begynner å løpe for harde livet i de mørke og trange tunnelene. Selvsagt brekker hun beinet. Så har vi det første store møtet mellom skapningene der Juno tar ansvar og dreper noen av dem, og så presterer en av de dumme damene å snike seg bak henne slik at Juno kjører en klatrehakke rett i strupen på vedkommende. Hvor dum går det an å bli? Hun må da for pokker forstå at Juno har drept noen av skapningene, og hun tror at det er en av skapningene som kommer bak henne. Hun klarer vel å si noen ord før hun sniker seg bak Juno? Til slutt har vi det svakeste leddet i gruppen som blir den superheltinnen og dreper nesten alt som kryper og går. Sarah er fast bestemt på å hevne seg på Juno, for det viser seg at hennes avdøde ektemann var utro med Juno. Sarahs døde venninne forteller at det var Juno som stakk henne ned og etterlot henne. Hvorfor klarte ikke Juno å fortelle dette? Tror virkelig Sarah at Juno stakk henne ned for moro skyld? Sarah er en ufyselig og irriterende rollefigur som ble mitt hatobjekt i The Descent. Menneskene i The Descent tar livet av hverandre og samarbeider dårligere enn hva skapningene gjør. Det er artig å se hvor primitivt rollefigurene oppfører seg når de må kjempe for tilværelsen.

The Descent er en spennende film som byr på mye blod og gørr. Det er rollefigurene som er problemet i filmen. De oppfører seg verre enn de menneskelignende skapningene i grotten, men egentlig er jo det genialt av Neil Marshall.

8

2 kommentarer til «The Descent (2005)»

    1. Nei, ikke ennå. Hatt den liggende en stund nå, så det er ikke lenge til jeg ser den. Men mye av poenget med den første filmen er borte, slutten var jo så fin.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.

%d bloggere liker dette: