Galskap i Antarktis.
Antarctic Journal er visuelt en pen film med stemningsfull filmmusikk, men feiler på det følelsesmessige plan der man ikke bryr seg om rollefigurene. Å knytte bånd til de seks rollefigurene er umulig. De er helt tomme, de mangler personlighet. Og de som får ut følelsene sine er noen usympatiske drittsekker. Det å sitte å se en film som varer i to timer med tomme skall er ikke særlig interessant. Antarktis er kald, det samme er filmen.
Når ting ikke går etter planen, begynner det å rable for de fleste i ekspedisjonsgruppen. Men det blir ikke interessant nok, filmen når aldri et skikkelig klimaks. Slutten blir bare tåpelig og uoriginal. Manuset er skrevet i samarbeid med Joon-ho Bong (The Host, Memories of Murder, Mother), noe en ikke skulle tro når manuset er så lite engasjerende og uoriginalt.
Se heller John Carpenters, The Thing. Antarctic Journal blir for rotete i lengden, og man blir aldri engasjert i historien med de kjedelige rollefigurene man ikke bryr seg om.
