Det har kommet en ny lov i Kina. Alle som utøver kampsport må bøte med livet, og en stor gruppe med leiesoldater herjer landet. De dreper alt de kommer over, selv uskyldige mennesker må bøte med livet. Men hjelp er på vei.
Tsui Hark er tilbake med Seven Swords, som er en såkalt wuxia-film. Her er fokuset på store sverd som har spesielle egenskaper. Filmen har fått en del negativ kritikk når det gjelder historien og rollefigurene. Ryktene sier at Seven Swords skulle egentlig ha hatt en spilletid på nærmere fire timer, men ble klipt ned til rundt 150 minutter. En del kritikere sier at dette merkes, og at historien er klipt i stykker som fører til at det kan være vanskelig å få med seg hva som foregår. Det er jeg ikke enig i, for jeg hadde ikke noen problemer med å koble historien og de forskjellige rollefigurene. Det er kun noen få rollefigurer som man ikke kommer skikkelig innpå, ellers er det ikke en vanskelig film. Man må bare følge litt med når rollefigurene blir presentert.
Seven Swords starter virkelig bra med noen herlige kampscener der noen av de beste leiesoldatene plyndrer og dreper landsbybeboerne. Noen av scenene og drapene er herlig å bevitne, og ikke minst kameraføringen og filmmusikken gjør at man får veldig høye forventninger til fortsettelsen. Men dette var sammen med en kampscene midtveis i filmen det beste Seven Swords hadde å by på. Det blir for mye prat, og altfor lite action når filmen varer i 150 minutter. Jeg synes at det blir for mye dialog i mange av de wuxia-filmene jeg har sett. Tempoet blir for dårlig, det blir kjedelig i lengden. The Blade, som også er regissert av Tsui Hark, regnes som en av de beste filmene i denne sjangeren, men jeg syntes den var treg og kjedelig. Det er nok bare at denne sjangeren ikke er helt min type. Men det skal sies at jeg har sett noen fine filmer også i wuxia-sjangeren.
Vi har syv sverdmenn på den ene siden og tolv sterke leiemordere på den andre siden. Dessverre dør en del av de kuleste leiesoldatene tidlig i filmen, noe som skader Seven Swords i stor grad senere. Sluttfinalen klarer ikke å følge opp de to første kampscenene, og blir faktisk uinteressant og langtekkelig i lengden. Selv Donnie Yen klarer ikke å redde den siste kampen som pleier å være kronen på verket.
Jeg hadde forventet større og mer spektakulære actionscener enn det som ble servert. De beste ser vi tidlig i filmen. Seven Swords er ikke dårlig, det er den langt ifra. Men Seven Swords hadde så mange muligheter til å gjøre den til en klassiker, men Tsui Hark valgte feil løsninger i mange av scenene. Det er rykter om en oppfølger, og den håper jeg kommer slik at vi blir enda bedre kjent med rollefigurene.
Takk 🙂
Bare hyggelig.