Kjærlighet og evig liv.
The Myth er helt klart en av de dårligste filmene Jackie Chan har medvirket hvis man ikke regner med Lo Wei-filmene. The Myth er en smørje. Det er slags blanding av Armour of God og kinesisk periodefilm med flotte kostymer.
Det veksles stadig mellom fortid og nåtid, og det fungerer veldig dårlig. Jackie Chan passer ikke inn i periodefilmer som tar for seg dynastiet. Han passer bedre i de gode gamle kung fu-filmene, og i mer moderne omgivelser. Hans spillestil og utseende kler ikke dynastiet, enkelt og greit.
Kampscenene i The Myth er ikke spektakulære. Den beste kampen er når Jackie Chan og hans motstandere slåss på et rullebånd med rottelim. Der har vi kreativitet, den eneste kreative sekvensen man finner i The Myth.
Det er langt mellom kampscenene, og med unntak av ovennevnte scene er ikke de andre kampscenene mye å skryte av. Kjærlighetshistorien er fæl, noe av det mest klissete jeg har opplevd på film. Det er så tomt. Manuset har mye av skylden, og Jackie Chan er ikke den skuespilleren man bruker i romantiske filmer. Jeg liker ham som skuespiller i actionfilmer og litt i dramafilmer, men mannen kan ikke romantikk. Da er han ute å kjøre, akkurat som i det virkelige liv.
The Myth er ikke en god film. Det er en langtekkelig film uten gnist, og jeg ble ikke engasjert. Det beste med filmen er filmmusikken som er bra, men det er lett å høre at man har stjålet en god del kjente låter. En av låtene er fra Requiem for a Dream. Det gjorde meg egentlig ikke noe, men igjen mangler man kreative krefter i denne filmen, det skal være sikkert og visst!
