Redd generalen!
Heaven’s Soldiers har ikke den beste historien når vi atter en gang ser at nord og sørkoreanske soldater må samarbeide for å bekjempe en felles fiende, samtidig må de holde en fremtidig general i live. For disse soldatene kommer fra fremtiden, og de vet hvor viktig det er at denne mannen overlever når fryktede barberer vil ha hevn.
Det er ikke til å stikke under en stol at Heaven’s Soldiers følger i fotsporene til Welcome to Dongmakgol. Historien er veldig lik der nord og sørkoreanske soldater må beskytte uskyldige mennesker mot en felles fiende. Heaven’s’ Soldiers ble kanskje ikke helt den filmen mange hadde håpet på. Man blir lei av å se soldatene krangle om bagateller. Nordkoreanerne er selvsagt de som gjør de gale valgene tidlig i filmen, da skjønner man tegninga ganske raskt. Skuespillerne er ikke de mest profilerte skuespillerne i Sør-Korea. De gjør en grei jobb, men de er veldig stive og livløse, og dette er nettopp det store problemet med filmen. Man bryr seg rett og slett ikke om soldatene, de har ikke noe personlighet.
Heaven’s Soldiers har en fin og ganske lang kampscene mot slutten der kampen mot barbarene en gang for alle skal avgjøres. Denne kampscenen er vellaget og oversiktlig. Her er det mye energi og mange som blir drept. Da finner man fort ut at man heller skulle konsentrert seg om livet til denne viktige generalen, for han eksisterte i virkeligheten. Tullet med tidsreise og soldater som krangler, ble da helt malplassert.
Heaven’s Soldiers er en fin film ser man på det filmtekniske. Men mye blir ødelagt av daffe rolletolkninger og stereotypiske rollefigurer som har gått ut på dato.
