Mars needs moms, so the aliens are stealing them from Earth to raise their own kids.
Tittelen sier det meste om denne stygge animasjonsfilmen. Historien er latterlig, animasjonen er fæl og Joan Cusack har som vanlig sin kvalmende måte å prate på. Hva er det med denne ekle kvinnen? Hun er bare ekkel når hun prater, jeg klarer ikke måten hun prater på!
Selv om dette er en fordummende film, vinner den på en ting. Det er morskjærligheten. Ikke den tullete historien om mennene på mars som kun oppfører seg som hippier. Det er den ekte kjærligheten til en mor som gjør at Mars Needs Moms ikke tryner helt. Sønnen skjønner hva ekte kjærlighet er, og det er en enkel scene mot slutten som viser hva morsfølelse er, som gjorde at jeg ble litt rørt. Så enkelt, men så sant, normalt sett. Eneste som ble for dumt var tidlig i starten når sønnen sier at han ønsket at han ikke hadde en mor. Moren tar dette veldig tungt, noe jeg fant unormalt. De fleste unger hater sine foreldre i noen sekunder og sier sårende ting for de skjønner ikke helt hva de sier da de tror foreldrene er usårbare og vil alltid være der for dem.
Mars Needs Moms er en blandingsuppe av en film som er overalt, men den har morskjærligheten som beseirer det meste.
