This ain’t my first barbeque, son! And it surely won’t be my last!
Nå har jeg aldri sett den originale 2000 Maniacs, så jeg kan ikke sammenligne denne remaken mot originalen. Noen filmer er så dårlige at de blir bra, og det kan egentlig sies om 2001 Maniacs.
Skuespillerne i denne filmen er ræva, og det gjelder spesielt gjestene i denne filmen. Det er rett og slett skremmende lavt nivå de holder, og damene i filmen er ikke akkurat pene. Hun peneste har den jævligste pipestemmen jeg har hørt, og jeg håper for hennes del at hun ble dubbet. Det er to skuespillere som utmerker seg i 2001 Maniacs. Det er Robert Englund, som alle kjenner best som Freddy Krueger. Han er alltid glimrende i slike filmer med sinnssyke mennesker. Giuseppe Andrews som damemagneten Harper er også god. Folk flest vil kjenne ham fra Cabin Fever, der han spilte en festglad politimann.
I slike filmer som 2001 Maniacs blir vi alltid servert dumme mennesker, heite damer (ikke i denne filmen) og mye blod. Drapene i 2001 Maniacs er overraskende bra laget. Her blir vi servert mye blod og gørr, men filmen holder en lett tone med mye humor. Det er her 2001 Maniacs briljerer litt. Filmen er ikke skummel, og den skaper ikke en ekkel og trykkende atmosfære. Den er bare morsom. Filmen byr på f.eks. en mann som stadig knuller sauen, og gutten som henger katter. Man kan heller ikke glemme hyllesten til Deliverance. I starten av filmen blir vi servert en gitar og banjo duell, og kronen på verket er når galningene skal rævpule en av de stakkars gjestene slik at han skriker som en gris. Mannen får seg en skikkelig stiv en!
2001 Maniacs lykkes med det den prøver på. Du blir sittende å le av alle de skrullete rollefigurene i byen, og av de dårlige skuespillerne. Ikke forvent deg mange deilige damer, de er det få av.
