Fire sære personer.
Nå begynner moroa. Etter den første sesongen begynner Seinfeld å slå løs håret. Tempoet er nå høyere, humoren er morsom og situasjonene er flaue når George Costanza flipper ut. Alt flyter bedre nå, men kjenningsmelodien går meg på nervene, og Jerry Seinfeld er en elendig, jeg gjentar, en elendig skuespiller som ler av sine egne vitser.
En annen ting som irriterer meg er at pausene der Jerry Seinfeld tar seg en tur opp på scenen med sine tørre vitser. Mannen har skikkelig tørr humor, heldigvis har han fått hjelp med manuset når situasjonskomedien settes igang. Der er Seinfeld en vinner.
