En nevrotisk mann.
Innen komedie er nok Seinfeld den komedieserien folk flest best husker fra 90-tallet, og dessverre Friends. Seinfeld er nok det nærmeste vi kommer Woody Allen hvis han selv hadde vært en standup-komiker. Jerry Seinfeld spiller på mye av det samme. Lettere nevrotisk, henger seg opp i ting som folk flest tenker, men som de ikke får ut. Det skal være sagt at Jerry Seinfeld også tar opp problemstillinger jeg ikke ofrer en tanke. Det er nettopp det som gjør serien til det den er, sær og morsom.
Den første sesongen består kun av fem episoder. Man ser konturen av hvorfor serien ble så populær som den ble. Den aller første episoden er elendig, det blir for mye Jerry Seinfeld på scenen og for lite historie. Heldigvis sluttet de med det etter den første episoden, sære historier og problemstillinger blir hovedfokuset. Etter det virker det som om Jerry Seinfeld prøver seg frem, noe som er naturlig i en første sesong av en serie. Han er en elendig skuespiller, men en morsom mann i serien. Heder skal Jason Alexander også ha, han er min favoritt i serien som den eksentriske George Costanza.. Kramer har jeg aldri helt likt, han har noen gullkorn, men det blir litt for mye av det gode.
