Vi følger en ung jente som får nye fosterforeldre under andre verdenskrig. Hun blir veldig interessert i bøker, og hun får en ny romkamerat som er en jøde på flukt.
The Book Thief var en film ikke mange gadd å se når den ble vist på kino. Filmen fikk en lunken mottagelse, og det er ikke noe tvil om at The Book Thief forsøkte seg på å vinne en Oscar eller to.
Dette er en familievennlig film som fungerer greit helt til det gjenstår 15 minutter. Da roter The Book Thief det virkelig til med tull og tøys, den lille realismen som The Book Thief har blir borte vekk og hvor ble det av alt blodet?
Karakterene er endimensjonale, enten så er de onde eller så er det svært snille. Det føltes i lengden ikke helt realistisk ut, jeg tror ikke selv barn vil kjøpe de enkle karakterskildringene man finner i The Book Thief.
Jeg klarte heller ikke å bry meg noe særlig om karakterene. Den eneste personen jeg brydde meg om var familiefaren. Resten av karakterene hadde jeg null følelser for, selv jøden som man normalt skal holde med. Jeg trodde nesten at han var mildt tilbakestående. Det sier mye om filmens karakterer.
Dette er en familiefilm som ikke føltes særlig realistisk ut.
