Oppgjørets time.
Da var The Sopranos over. Mye er sagt om denne serien. Serien var bra den, men jeg forventet mer. Det er den første serien jeg har sett der jeg hater alle rollefigurene. Absolutt ingen av dem tålte jeg trynet på, ikke engang den snusfornuftige psykologen som sitter på ræva dagen lang og flår folk for penger. Skammelig at man kan tjene så mye på å gjøre så lite.
Noen sier at serien er en vinner, for selv om alle rollefigurene er noen drittsekker, føler man mer med dem da man kommer nærmere innpå deres familieliv. Jeg synes det var interessant å se hvordan den avskyelige familien Soprano fungerte i hverdagen, men å få sympati for dem kan du se langt etter. Som jeg har nevnt tidligere, den verste av dem er den hyklerske Carmela Soprano. Sprer sine bein for en tjukkas som forpester alle rundt seg, også sine unger. Det er faen meg lurt å få barn med en kriminell drittsekk som aldri vil bli en god mann med en vanlig jobb! Carmela Soprano er roten til alt vondt, hun suger Tony Soprano for noen kroner, det er kvinnen i mitt liv, ikke!
Det skjer mye mer i den siste sesongen, men det blir for mange episoder som stagnerer fremdriften. Den nest siste episoden er knallgod med en herlig atmosfære. Den siste episoden ble ikke tilfredsstillende nok, jeg forventet mer dramatikk og at rettferdigheten skulle seire. Slutten kan på en annen måte tolkes at livet går videre uten at det man tror skal skje, aldri skjer. Der er slutten litt fin med kaos rundt middagsbordet. Men jeg forventet noe mer.
Sett under ett klarer aldri The Sopranos å samle alle trådene, det blir for mange løse tråder der sentrale rollefigurer plutselig er borte vekk. Man bygger opp en del rollefigurer uten at man som seer følte at man fikk tatt et skikkelig farvel med dem. Der er The Sopranos svak, og dette var noe som irriterte meg hele tiden.
Skuespillerne var ikke av de aller beste. James Gandolfini er klart i en klasse for seg, nå snakker jeg om de som er nesten med oss hele tiden, ikke de som blir tatt av dage ganske tidlig i serien. Mange av de andre måtte lide da manuset ikke var godt nok. Typisk et manus som bare skummer overflaten på de andre rollefigurene som nesten er med i alle sesongene. For meg virker det som om jeg skal akseptere at de fleste er veldig like. Drittsekker som fremstår som neandertalere, og horete koner som sprer sine bein for å få litt penger. Ungene er heller ikke mye å skryte av, de kan ikke noe for sin egen situasjon, men fy pokker, for noen drittunger!
The Sopranos er serien jeg hatet, men samtidig elsket jeg den. Jeg ville Sopranos-familien alt vondt, og da mener vondt!
Totalkarakter for serien.