Vi følger personer som bor i et kollektiv. De har det relativt greit, men så flytter det inn en mor med sine to barn og ting blir litt forandret som skaper litt amper stemning i hippiekollektivet. For mange av personene i kollektivet er noen slitne særinger.
Tilsammans er en svensk kritikerrost film som på en måte skuffet meg litt. Mitt problem var at jeg ikke likte så mange av karakterene, de mest interessante karakterene var de yngre barna og den alkoholiserte faren som stadig mister besinnelsen sin. Resten av gjengen som bor i kollektivet synes jeg ikke var interessante i det hele tatt, de blir for stereotypiske. Det vil si hippier som ikke har mye å tilby oss.
Dette er en film som jeg ikke helt skjønner hvorfor ble så godt mottatt. Nå er det lenge siden jeg har brukt ordet oppskrytt, men utenom de tre yngre barna og mannen som sliter med alkoholproblemer, fant jeg filmen veldig lett med tanke på de andre karakterene og deres indre følelsesliv. Og noen av karakterene ser ut som stereotypiske idioter man ikke kan ta seriøst.
