En korrupt verden.
Bilde: 1.78:1
Lyd: Engelsk DTS-HD Master Audio 5.1
En mann blir funnet drept. Han ble torturert på det groveste før han døde, og tre politifolk må samarbeide for å forsøke å finne gjerningspersonen.
Den første sesongen av True Detective var en meget solid sesong. Karakterene og skuespillerne i den første sesongen er ikke tilbake i den andre sesongen, den andre sesongen har ikke noe kobling til den første sesongen av True Detective. Det sesongene har til felles er at de begge er mørke.
Allerede når serieskaperne opplyste oss om hvem som skulle ha hovedrollene i den andre sesongen, så ble folk skeptiske. Det sier seg selv, jeg hadde personlig ikke forventninger om at den andre sesongen kunne bli bedre enn den første sesongen for der fant vi jo Matthew McConaughey i sitt ess og kjemien mellom ham og Woody Harrelson var knallgod.
I denne sesongen har skuespillere som Colin Farrell, Taylor Kitsch, Vince Vaughan og Rachel McAdams hovedrollene. Den personen som folk reagerte mest negativt på var komikeren Vince Vaughn. Jeg kan skjønne hvorfor, men samtidig har jeg sett ham i mer alvorlige roller og han har ikke etter det jeg husker gjort så mye galt når han har spilt mer alvorlig roller. Men problemet er selvsagt at alle forbinder ham med komedie og ikke mørkere krimfilmer.
Vi følger fire sentrale karakterer i den andre sesongen av True Detective. Tre av karakterene er politifolk, mens den fjerde er en forretningsmann som blir spilt av Vince Vaughn. Colin Farrell spiller en meget korrupt og farlig politimann. Rachel McAdams blir hans nye partner og hun sliter med fortiden for hennes far som fremdeles lever er med i en sekt og det ødela hele familielivet hennes når hun vokste opp. Og til slutt har vi Taylor Kitsch som spiller en deprimert politimann som er litt suicidal. Sammen forsøker de å finne ut hvem som sto bak drapet på en forretningsmann som var partner sammen med karakteren spilt av Vince Vaughn.
Den første episoden synes jeg var ganske god. Karakterene blir introdusert, og den som stjeler showet er Colin Farrell som spiller en litt gal og mørk politimann som har en fantastisk scene når han oppsøker en gutt som har mobbet hans sønn. Denne scenen sier alt om hva slags karakter man har med å gjøre.
Med tanke på måten den avdøde ble drept på, så vet man at her har man med en eller flere farlige personer med å gjøre. Den avdøde fikk virkelig gjennomgå, og en merker at den andre sesongen ikke helt forsøker eller ønsker å følge helt i fotsporene til den første sesongen som satset veldig mye på forholdet mellom de to politimennene. Den første sesongen kan kalles for den mørke versjonen av Lethal Weapon. For her blir det som sagt fokus på fire sentrale karakterer, og som forventet er ikke disse fire karakterene i nærheten av å være like interessante som de to vi møtte i den første sesongen.
Det som er problemet med denne sesongen er at den egentlig ikke skiller seg så mye ut fra andre krimserier og sesonger som er mørke i tonen. Det gjorde den første sesongen.
Her blir vi kjent med fire karakterer, og de to eneste interessante karakterene er de som blir spilt av Colin Farrell og Vince Vaughn. Karakteren spilt av Vince Vaughn virker hyggelig i starten, men når han må begynne å presse tidligere bekjente og venner for penger, så viser han sitt sanne ansikt og det er det mest interessante å se og følge med på ved siden av karakteren spilt av Colin Farrell som har den mest interessante reisen som karakter. Her ser vi størst karakterutvikling.
Men jeg klarte ikke helt å bry meg om noen av karakterene. Alle de sentrale karakterene i serien har sine problemer, men problemene deres er det ganske mange som har, minus karakteren spilt av Colin Farrell, og en merker at de fleste karakterene i denne sesongen ikke har mange lag. De blir veldig ordinære, og det skuffet meg mest.
Når det gjelder selve drapssaken og etterforskningen er det vi er vitne til ikke noe spesielt, igjen må jeg bruke ordet ordinært. Med tanke på magien som den første sesongen klarte å skape, så blir den andre sesongen av True Detective en generisk krimsesong uten særlig mystikk. Det er ikke så interessant med korrupsjon og skitne forretninger.
Høydepunktet i denne sesongen finner vi i den fjerde episoden. Der er vi vitne til en lengre skuddveksling mellom politiet og noen kriminelle. Denne sekvensen er meget godt filmet og den er intens. Veldig mange personer dør, og det er herlig å se reaksjonen til de sentrale karakterene når det hele er over og kameraet viser oss alt kaoset på skjermen.
True Detective har noen litt merkelige scener som jeg likte, og grunnen til det er at disse scenene føltes ut som om noe David Lynch kunne ha laget. Se bare på den første episoden der vi ser et lik blir kjørt rundt omkring i en bil i sittende stilling med solbriller på. Atmosfæren og måten det er filmet på tok meg tilbake til en David Lynch-film. Vi har også en annen drømmescene der den meget korrupte politimannen spilt av Colin Farrell snakker med sin far, da var jeg tilbake i Twin Peaks.
Det blir mye mer interessant i de to siste episodene. Da håper man at det vil gå bra for de tre sentrale karakterene, men samtidig blir det dessverre litt for forutsigbart med tanke på om noen vil dø. Det er så lett å plukke ut karakterer som vil dø i den siste episoden, heldigvis blir det i det minste litt emosjonelt. Karakterer man egentlig ikke brydde seg om i starten, viser en litt mykere og menneskelig side, og det er spesielt en karakter man får vondt av, man skjønner hvorfor han gjorde det han gjorde, men det han gjorde ødela hele hans liv og jeg hatet kvinnen i hans liv. Hun er en skikkelig drittsekk som har null empati og forståelse for andre, jeg hatet denne karakteren så utrolig mye!
Sammenlignet med den første sesongen er True Detective en skuffelse. Den andre sesongen er veldig treg, jeg fikk problemer med å konsentrasjonen flere ganger for det blir mange forskjellige navn og historien blir litt for innviklet hvis man ikke følger 100 % med på skjermen. Hjernen må være våken.
Samtidig har True Detective en veldig god atmosfære som jeg elsker med solid musikk som virkelig hjelper til med å bygge opp atmosfæren. Selv om jeg fant den andre sesongen langtekkelig, så er det faktisk en sesong jeg har lyst til å se igjen for da vet jeg hva som venter og kanskje jeg klarer å komme over skuffelsen over at den andre sesongen ikke er lik den første sesongen.
Bilde: 9/10 Lyd: 10/10 Ekstramateriell: 4/10
Bildet er klart, mørkt og ikke så skarpt. Fargene er matte, sortnivået er ikke på topp. I mange scener legger det seg et slags grønnskjær der man forventer at det skal være sort.
Dialogen er klar og tydelig. Lydsporet er virkelig imponerende, dette er et av de beste lydsporene jeg har hørt i en TV-serie. Lydsporet er aggressivt, det er trykk og smell og sidehøyttalerne blir tatt i bruk under skuddvekslinger og når filmmusikken bestemmer seg for å fylle opp rommet. Er du glad i lyd, så vil du være i himmelen når du setter deg ned for å se True Detective.
Ekstramateriell:
Audio Commentary
Making the Vinci Massacre (29 minutter)
A Look Inside True Detective (10 minutter)
True Detective’s California (4 minutter)