Varg Veum – Dødens drabanter (2011)

Varg Veum løser saken, igjen.

Varg Veum har ikke lenger livets rett. Ikke har jeg lest bøkene, men jeg sitter med følelsen av at bøkene ikke er særlig gode. Det er så lett å løse de fleste sakene i Varg Veum-serien. I Varg Veum – Dødens drabanter tok det førti minutter før jeg løste saken. Det var ganske åpenlyst, som vanlig. Det blir aldri særlig spennende i disse filmene, det er kun en film som skiller seg positivt ut, Falne engler. Resten av filmene er så like med dårlige skuespillere og dumme hendelser.

Varg Veum – Dødens drabanter er ganske håpløs og ordinær der mesteparten av utgiftene gikk til filming med et helikopter. Varg Veum starter med å bære på en plastpose med noe snacks til rømlingene. Kanskje det hadde vært lurt av Hamre og gi ham en ryggsekk, slik at han slapp å klatre oppover i terrenget med en arm. Noe av det dummeste jeg har sett.

Jeg er også lei av at nesten hver eneste gang Varg Veum oppsøker en plass, så ligger det alltid noen døde der. Varg Veum er alltid noen sekunder for seint ute, og når den unge guttevalpen alltid er noen skritt foran Varg Veum og dermed beholder sin status som hovedmistenkt, da sier jeg bare takk for meg, for dette blir ikke gøy i lengden.

Det eneste interessant med Varg Veum-filmene nå er at Hamre og Varg Veum har blitt litt flinkere til å samarbeide. De har mer glimt i øyet, men Varg Veum er en selvopptatt drittsekk som er ganske så dum og hissig. Jeg kjøper heller ikke at han ikke er tatt av dage, for han er så impulsiv at det henger ikke på greip at han fremdeles lever.

Leave a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.

Scroll to Top