If someone strikes you on your right cheek, turn your other to him also.
21 Grams er en kritikerrost film, men det er visse filmer jeg har holdt meg unna og 21 Grams er en av dem. Jeg er skeptisk til denne type filmer, for budskapet i en del av disse kritikerroste filmene blir for tydelig og tvunget på deg. Se hvor jordnær denne filmen er får jeg tydelig beskjed om, det er noe jeg ikke helt takler.
21 Grams balanserer på en tynn line hele tiden, og i noen scener faller 21 Grams av linen. Det er ikke mange sympatiske rollefigurer i 21 Grams, faktisk kun en som blir spilt av Naomi Watts. Resten er usympatiske rollefigurer som jeg ikke brydde meg om.
Skuespillerne leverer gode rolletolkninger, men rollefiguren til Sean Penn er en jævla idiot for å si det mildt. Klart at han sitter med en ekkel følelse etter at han har fått hjertet til en mann som ble kjørt ned og drept mens han var på tur med sine to døtre. Men han må da for helvete skjønne at han har sitt eget liv og passe på, ikke oppsøke å ligge med kona til hjertedonoren. Det ble for banalt og ødela mye av historien og sympatien for rollefigurene. Lite troverdig for en film som forsøker å være veldig jordnær.
21 Grams er en velregissert film som har sine gode sider, men samtidig blir det for pompøst og en historie som utvikler seg til å bli litt idiotisk. Nå hatet jeg ikke filmen, men noen ganger er det lettere å få ut det man ikke likte med filmen siden så mange har sett den og verdsetter den høyt. Jeg ser kvalitetene, men jeg ser også feilene med 21 Grams. En film som er verdt å se, men det er ikke en perfekt film.
