Julius Cæsar har en ny plan for å bli kvitt de hersens gallerne!
Bilde: 1.85:1
Lyd: Norsk, svensk, dansk, finsk, islandsk DTS-HD Master Audio 5.1
Undertekst: Norsk
Julius Cæsar gir seg aldri. Nå har han klekket ut en ny plan slik at han kan bli kvitt gallerne for evig og alltid. Planen går ut på å bygge en by rundt den lille landsbyen til gallerne slik at de enten flytter ut eller blir en del av samfunnet. Da er problemet løst.
Nå er det jammen meg mange år siden jeg sist så en Asterix-film. Jeg har gode minner når jeg tenker tilbake til min barndom når det gjelder disse filmene. Faktisk husker jeg at ved siden av E.T. Så jeg to Asterix-filmer på kino. Det var artig, det husker jeg fremdeles.
Jeg var spent på om Asterix: Byplanleggeren og dette universet fremdeles ville underholde meg med tanke på at jeg er godt voksen nå. Overraskende nok elsket jeg Asterix: Byplanleggeren, og fremdeles er dette universet like artig som jeg husket når jeg var en liten snørrvalp.
Det hele er så uskyldig, karakterene på begge sider er lette å like. De fleste karakterene i dette universet er noen idioter, og det er det som gjør det så sjarmerende og morsomt i mange scener.
Romerne er like sjarmerende som gallerne. Den eneste alvorlige karakteren man finner i Asterix: Byplanleggeren er Julius Cæsar. Resten av gjengen er herlige karakterer man blir forelsket i.
Høydepunktet i filmen er faktisk slavene og deres talsmann. Dette er litt av en karakter som tenker for mye, han tror han er veldig smart, og det er spesielt en scene som er veldig morsom når slavene blir satt fri, men like etterpå er de på en måte slaver igjen. Jeg digget denne idioten!
Asterix: Byplanleggeren blir aldri mørk, den er leken fra start til mål. Historien er faktisk ganske interessant der vi ser at gallerne sakte men sikkert blir en del av det nye samfunnet, mens det er kun noen få som ikke vil bli en del av det nye samfunnet som Julius Cæsar forsøker å bygge rundt gallernes landsby. Asterix og Obelix er ikke de som gir seg, så nå er alt opp til disse to.
Tonen er lett og lystig hele veien. Asterix: Byplanleggeren er like morsom og underholdende for hele familien. Hvis man vokste opp med Asterix-filmene og du likte filmene, så vil du garantert hygge deg like mye som de yngste barna. Dette er virkelig en fin familiefilm, og hvis ungene liker karakterene og universet, noe de fleste burde gjøre, så har de jo flere godbiter i vente når du introduserer de gamle filmene til ungene.
Bilde: 9/10 Lyd: 9/10 Ekstramateriell: 0/10
Bildet er veldig klart, fargene er gode, men jeg ble litt overrasket over at bildet ikke var så skarpt.
Dialogen er klar og tydelig. Man finner ikke det originale lydsporet her, jeg er ikke fan av dubbing, men de norske stemmeskuespillerne gjør faktisk en ganske god jobb. Asterix: Byplanleggeren har et livlig lydspor som fyller opp rommet flere ganger underveis. Sidehøyttalerne blir ofte tatt i bruk, og lydsporet er ganske aggressivt.
Kan definitivt anbefale å se disse filmene på originalspråket. Nordiske dubbere mangler dessverre den siste prikken over Ien. Selv om du ikke skulle kunne fransk, vil filmen allikevel bli bedre med undertekster. Bare tenk å måtte se de beste Japanske filmene med Norske dubbere, så kan du tenke deg hvordan jeg følte meg når jeg ble tvunget til å se denne dubbet sammen med min lille nevø.
Helt enig i det, problemet er at noen av de skandinaviske utgivelsene ikke har med originalt lydspor, jeg hater dubbing, også amerikansk dubbing av anime som normalt sett er helt døde i forhold til japanske stemmeskuespillere. De norske i Byplanleggeren synes jeg ikke var så aller verst, men hadde jeg hatt tilgang til originalt lydspor hadde jeg selvfølgelig valgt det. Det har ikke tørnet helt for meg ennå, Roar! 🙂