Charlie er en forfatter som forsøker å selge sin første bok til forskjellige forlag, men ingen har vist sin interesse. Han begynner å jobbe som telefonsupport, og der treffer han Gus. Og når Charlie får sparken, så har Gus en plan. De skal utpresse en prest for en stor sum penger, men alt går ikke etter planen.
Big Nothing var en film jeg ikke hadde fått med meg før nå. Regissør Jean-Baptiste Andrea stiftet jeg først bekjentskap med når jeg så hans første film, Dead End. Det var en godkjent regidebut, og grøssersjangeren er ikke akkurat den letteste sjangeren å bemerke seg i.
Big Nothing er en sort komediefilm som holder et høyt tempo. Filmen har en spilletid på bare 80 minutter, og det var litt kort for min del. For filmen starter helt ok, men det er ikke noe her som imponerte de første 30 minuttene. Men så tar det helt av, og da mener jeg helt av. Har du sett en del sorte komediefilmer, vet du hva som venter. Filmen er ikke smart, den er ikke direkte vellaget, men gud så morsom den er. Alt som kan gå galt, går selvsagt galt, og dette i et forrykende tempo.
Skuespillerne gjør en god jobb. Jeg trodde ikke jeg skulle si det, men David Schwimmer gjør en god jobb i denne filmen. Jeg hater Friends-serien. Det er noe av det dummeste jeg har sett når man tenker på hvor populært det var. Men David Schwimmer gjør en god jobb her, og det gjorde han faktisk i Band of Brothers også. Simon Pegg som Gus leverer også en god rolletolkning, og den gale Josie McBroom som blir spilt av Alice Eve er herlig.
Big Nothing minner meg mye om Fargo, men mangler dybden som Fargo hadde og spilletiden er for kort. Jeg synes man kunne ha introdusert rollefigurene på en bedre måte, for man ble aldri kjent med dem i det hele tatt. Men uansett var dette god underholdning, og det er en film man burde få med seg hvis man liker denne sjangeren.
