I’m drowning, Tommy.
Brothers er en nyinnspilling av en dansk film som heter Brødre, som jeg ikke har sett. Dette er nok en film om krig og posttraumatisk stressyndrom. For vanlige folk som ikke har opplevd så sterke ting i sitt liv, er det nok vanskelig å forstå hva Sam Cahill føler og tenker. Brothers tar opp psykiske problemer på en mer lettvint måte, det gikk for raskt unna for min del.
Dette er en film som egentlig burde hatt en spilletid på rundt 3 timer. Filmen gaper over litt for mye, og det går utover følelsene. Jeg forventet å føle mer for rollefigurene. Vi har typiske familieproblemer når den beste sønnen blir erklært død. Den yngste broren er familiens sorte får, han og faren er hele tiden i tottene på hverandre. For faren er det viktig å tjenestegjøre for landet sitt, han skjønner ikke at andre tenker på en annen måte.
Skuespillerne er gode. Det var merkelig å se Natalie Portman som familiemor. Jake Gyllenhaal er tilbakelent som han var i Donnie Darko. Tobey Maguire er distansert i starten, men han viser hva som bor i ham når han vender tilbake til sine kjære. Hele tiden venter man på utbruddet som må komme. Spørsmålet er om han vil leve eller dø, vil han ta med seg noen til himmelen?
Brothers byr ikke på noe nytt og spennende. Jeg fikk følelsen av å se Things We Lost in the Fire, bare med posttraumatisk stressyndrom som hovedtema.
