People eat because they are hungry; I want to make food that makes people stop eating.
Bilde: 2.35:1
Lyd: Engelsk DTS-HD Master Audio 5.1
En mesterkokk forsøker å stable seg på beina igjen, og han tar turen til London der han skal forsøke å få sin tredje Michelin-stjerne.
Burnt er regissert av John Wells, mannen bak filmer som The Company Men og August: Osage County. I hovedrollen som mesterkokken finner vi Bradley Cooper.
Burnt er en grei underholdningsfilm, men den tar veldig mange snarveier underveis. Protagonisten ødela sitt rykte i Frankrike, han fikk rusproblemer og han ødela ikke kun for seg selv. Det var flere personer han dradde med seg ned i gjørma.
Men nå forsøker han å starte på nytt, og han får en ny sjanse, det kom vel ikke som noen stor overraskelse? Han oppsøker gamle kjente som han mener vil passe hans stil og samtidig kanskje han kan hjelpe noen på veien slik at de kan få sin egen karriere og stjernestatus.
Det Burnt fokuserer veldig mye på er den siste Michelin-stjerne. Filmen har ikke særlig god karakterdybde eller karakterutvikling. Det er vanskelig å skjønne hvorfor noen orker å jobbe med denne mesterkokken når man ser hans oppførsel under den store åpningsdagen. Mannen er helt rabiat, han er ikke til å gjenkjenne fra når han oppsøkte tidligere kolleger for å få dem til å jobbe på kjøkkenet hans. Plutselig blir han en besatt demon, og der og da blir det litt vanskelig å heie på denne mesterkokken. Det er ikke rart at fyren sliter med rusproblemer!
Det skjer ting her som er litt latterlig, grunnen til at det blir latterlig er at man aldri blir godt nok kjent med karakterene og da blir en liten hevnakt faktisk upassende. Jeg følte bare at den kom ut av intet, selv om vi vet bakgrunnshistorien. Filmen gjorde seg ikke fortjent til denne hevnen i det hele tatt.
Det mest interessante er å se lagerarbeidet på kjøkkenet. Men karakterene er for dårlig skrevet, og de har ikke noe personlighet. Protagonisten har sin personlighet, men det er en litt kjedelig personlighet som blir for forutsigbar. Han blir sint, han holder på å gi opp og så blir han normal igjen. Denne syklusen kan vi.
Man sitter ikke igjen med så mye etter å ha sett Burnt. Den har ikke mye å si, og karakterene er en gjeng med stereotypiske karakterer med kun et lag. Problemet er vel at John Wells ikke er den beste regissøren, han har her laget en halvhjertet film man ser sammen med familien på en slapp søndag.
Bilde: 9/10 Lyd: 9/10 Ekstramateriell: 4/10
Bildet er klart med gode farger. Det er også detaljert og litt mørkt.
Dialogen er klar og tydelig. Nå er ikke Burnt en stor lydfilm, med det skjer ting i sidehøyttalerne og filmmusikken fyller opp rommet på en luftig og behagelig måte.
Ekstramateriell:
Burnt: In the Kitchen with Bradley Cooper (24 minutter)
Q&A Highlights with Director & Cast (24 minutter)
5 x Deleted Scenes (10 minutter)