Hey, all brothers don’t know how to use guns, you racist motherfucker.
Die Hard: With a Vengeance er en meget undervurdert film etter min mening. Kjemien mellom Bruce Willis og Samuel L Jackson er kjempebra. De fungerer godt som radarpar, og Jeremy Irons er like god som Alan Rickman i den første Die Hard filmen.
Du føler virkelig at det er kappløp mot tiden i Die Hard: With a Vengeance. Filmen kunne ha blitt kaotisk og uoversiktlig, men her klarer regissør John McTiernan å holde stramme tøyler. Die Hard: With a Vengeance føles ikke helt som en Die Hard film. Området blir for stort i forhold til de to første filmene. Die Hard: With a Vengeance er på en måte en råere utgave av Lethal Weapon serien.
Jeg må nevne Jeremy Irons igjen. Når vi først stifter bekjentskap med ham og hans kompanjonger, så spilles det en lystig trommefanfare som blir utrolig morsom. Spesielt når hans partner kjører forbi med det stygge ansiktsuttrykket. Det er en klassiker. Det som er genialt med Simon Gruber er at mannen er såpass smart, men også meget ustabil. Man vet aldri om det vil smelle eller ikke.
Die Hard: With a Vengeance er en meget bra actionfilm, som går litt vekk fra Die Hard formelen med hele New York som lekeplass. Her går det unna med mange heftige actionscener.