Brystvorter!
Batman Forever er et makkverk av en film. Når jeg ser en film og blir kvalm og uvel av filmen, da sier kroppen ifra at jeg ser et makkverk av dimensjoner.
Vi har en ny Batman i Batman Forever. Hans navn er Val Kilmer. En god skuespiller i riktige roller, Batman var ikke hans riktige rolle for å si det mildt. Val Kilmer er så monoton som Batman. Hør bare på den apatiske stemmen der han sliter med traumer fra barndommen. Sjeldent har jeg sett en film der ingen av skuespillerne passer inn i rollene. Jim Carrey er som vanlig Ace Ventura, og det blir slitsomt i lengden, meget slitsomt. Tommy Lee Jones som Two-Face er helt horribel. For det første ser han ikke ut med rosa ansikt, og for det andre er han bare jævla irriterende der han ikke sier noe i det hele tatt. Han står bare og ler hele tiden mens Jim Carrey prater i vei. Tommy Lee Jones er en meget god skuespiller, men fy pokker, her var han patetisk! Så har vi Chris O’Donnell som Robin. Trenger jeg å si mer? Bleke Nicole Kidman er en løs dame som selv trenger profesjonell hjelp. Hvis jeg skal forsvare skuespillerne litt, så er manuset elendig. Tim Burton sa takk for seg, og Joel Schumacher satte seg godt til rette i regissørstolen. Må den mannen brenne i helvete!
Batman Forever er en fargerik film. Tenk diskotek, da har du Gotham City i Batman Forever. Byen ser ikke ut, og alle fargene gjør ikke det visuelle til en fornøyelse. Batman har nå fått brystvorter på drakten sin. Hva i svarte faen skal han med brystvorter på drakten? Ikke nok med det, så har bilen fått en slags haifinne. Hallo?
Skal jeg beskrive Batman Forever med ett ord, så må det bli barnslig. Jeg har fremdeles barnet i meg, men Batman Forever er såpass barnslig at barnslig har fått ny betydning. Batman Forever er fornærmende dum for å si det enkelt.
