Visit my YouTube channel here.

Duplicity (2009)

Then you seduce me, then you drug me and ransack my hotel room.

Duplicity har en imponerende rolleliste der vi finner Clive Owen, Tom Wilkinson og Paul Giamatti i de ledende rollene. Damen med den store munnen, Julia Roberts, er også med, men jeg synes det ikke blir riktig å nevne henne sammen med de tre store ovennevnte navnene. Hun eier ikke karisma, ikke er hun heller særlig pen, hun er bare kjedelig i alt hun foretar seg.

Duplicity er er langtekkelig film som fokuserer for mye på en dødfødt kjærlighetshistorie mellom to tidligere agenter som har en genial plan, tror de selv. Med en spilletid på hele 126 minutter bør man ha spenning og noe interessant å fortelle. Filmen har ingen av delene, det er ikke en form for spenningskurve å finne her i det hele tatt.

Og hva er poenget med å bruke to solide skuespillere som Paul Giamatti og Tom Wilkinson, når man ikke bruker dem? De får nesten ikke noe som helst skjermtid, det er det man kaller missbruk av ressurser. I stedet blir vi servert en klissete kjærlighetshistorie der man tydelig ser at Julia Roberts og Clive Owen ikke klarer å skape noe form for kjemi. Men det er ikke lett for Clive Owen når han må jobbe sammen med en isdronning som Julia Roberts. Noen burde sjekke pulsen hennes, jeg er ikke sikker på om at hun lever. Fæle kvinnemennesket!

Duplicity er ikke en god film. Regissør Tony Gilroy har kun regissert en film tidligere, Michael Clayton, som var mer av den alvorlige type film, men som i det minste hadde spenningsmomenter. I Duplicity leker han fremdeles med agenter og spioner, bare av den lettere typen der ingen blir drept eller er i fare for å bli likvidert. Han burde holdt seg til formelen i Michael Clayton, for Duplicity er en sjarmløs film.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.