Visit my YouTube channel here.

Orphan (2009)

orphan

Oh, look, Little Bo Peep text me – she wants her outfit back.

Onde barn har vi sett nok av i filmhistorien. Eneste grunnen til at jeg ville se Orphan var at filmen skulle ha en vending mot slutten man ikke forventet i det hele tatt. Jeg elsker en skikkelig helomvending mot slutten av en film, så jeg måtte se Orphan. Eneste dumme er at man sitter hele tiden å venter på den store avsløringen, det er i grunn ødeleggende å vite dette på forhånd.

Orphan er ikke en dårlig film, det er en middelmådig film med store logiske brister. Far i huset er stokk dum, man venter bare på at jævelen vil våkne opp, men det er ikke håp for ham. Det er dette som irriterer mange, og jeg er helt enig. Hvor dum går det an å bli?

Skuespillerne leverer solide rolletolkninger. Isabelle Fuhrman er strålende som ondskapen Esther. Fint å se at det faktisk kommer noen gode barneskuespillere bak Dakota Fanning. Eneste minuset er som vanlig når skuespillere absolutt skal bruke aksent de ikke takler. Fryktelig irriterende! Vera Farmiga er slitsom, men hun klarer å få frem den nevrotiske atferden som trengs. Hun er også ganske deilig å se på. Til sist har vi lille, søte Aryana Engineer, som imponerer med tanke på kroppsspråk. Hennes rollefigur er døvstum, og det er imponerende å se en liten jente på 7 år spille så bra. I virkeligheten har hun etter det jeg har lest nedsatt hørsel og hennes mor er døv. Kanskje ikke så rart at hun takler denne rollen så bra.

Når det gjelder vendingen på slutten gjettet jeg feil. Jeg så for meg slutten i filmen Sleepaway Camp. Uten å røpe for mye ble vendingen for dum. Før helomvendingen fungerer filmen helt greit. Den klarer å engasjere når far i huset er så dum og Esther så ond. Det rimet!

Ikke les videre hvis du ikke har sett filmen. Man skjønner lett hvem Esther er hvis man har sett filmen jeg vil nevne nå. Det er helt klart at noen har sett Don’t Look Now med Donald Sutherland fra 1973.

En velspilt film som klarer å skape en nifs stemning, men har en vending som ødelegger mye av helhetsinntrykket.

6

3 kommentarer til «Orphan (2009)»

  1. Jeg må innrømme at jeg hadde «nada» forventninger til denne filmen. Jeg tenkte «Hjelp, ennå en møkka grøsser fra USA om slemme barn. Kan de ikke bare slutte» Men så har det jo seg sånn da at jeg som det naute jeg er må se alt av filmer som kommer min vei, uansett om jeg tror de er dårlige eller ikke. Et glitrende eksempel på det er «Basic Instinkt 2» som jeg faktisk så på kino, og betalte mine 70 kr for. Oh som den overasket meg, minus 10 i terningkast, MINST.

    Tilbake til filmen Orphan. Jeg må si at jeg ble meget positivt overasket. Logiske brister, jepp, dum far, jepp. MEN gjorde det noe? Mitt svar: Nei. Jeg satt hele tiden og ventet på neste scene, og skvatt der jeg tydeligvis skulle skvette. Jeg elsket ikke filmen, men pokker for en god grøsser. Spoiler: Jeg synes det siste sparket når hun sparker Esther og sier «Your not my child» var så artig og tøft at jeg lo meg til sengs og drømte om skumle barn. Jeg vet en ting: jeg skal ALDRI adoptere en jente som ser ut som en dukke fra 50 tallet. Det er filmens moral. Karakter: 7av 10. Litt snillere en deg.

    Frode

    1. Vi er ganske like der. Må få med meg det meste, men har visse kriterier. Når det gjelder faren er jeg drittlei av dumme karakterer i grøssere, men de er med å utvikle historien i riktig retning, dessverre.

      Spoiler: En annen scene som er fin, veldig ekkel, er når Esther sjekker opp faren i huset. Vemmelig scene.

  2. Heheh… Jeg så denne filmen først og fremst pga Vera Farmiga som jeg har fulgt siden serien Touching Evil som dessverre ble kansellert. Jeg må innrømme jeg ble positivt overasska over filmen… Jeg liker egentlig ikke denne typen filmer.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.

%d bloggere liker dette: