Kampen for tilværelsen.
A Million starter som en episode av Robinsonekspedisjonen der åtte deltagere har blitt plukket ut til en farlig lek som finner sted i villmarken i Australia. Det starter uskyldig helt til det første liket dukker opp. Da gjelder det å holde hodet kaldt, for det kan kun være en vinner, de syv andre må bøte med livet.
A Million er ikke en dårlig film, men det er en film med manusproblemer. For det første er det spilletiden for lang. Deretter er det en kjedelig skurk uten noe særlig motiv, helt til en vending som kommer mot slutten av filmen.
Dette er nok en film som retter fokus på hvor kald og rå verden er. Nå er dette en film fra Sør-Korea, og har man sett en del filmer fra det landet og vet litt om kulturen, vet man at dette landet sliter med voldkulturen og et samfunn som er veldig kaldt. Det kalde samfunnet finner man også i Norge. I dag blir man bare mer og mer opptatt av seg og sitt, man lever i en boble som ikke bra for oss selv eller andre.
A Million fokuserer ikke særlig på drapene. Man finner ikke mye blod og gørr, spenningen er hva slags motiv bakmannen har. Er det penger? Er det hevn? Mysteriet klarer å berge filmen, for spilletiden blir for lang når klokka nærmer seg to timer. Rundt 80 minutter hadde vært bedre, for man kommer ikke innpå rollefigurene, og da driter man i hvem som dør. Den bekreftelsen får man også på slutten. Livet går ikke helt på skinner, det vet mange som har opplevd hvor urettferdig livet kan være. Det kan gjøre noe med en person.
En velspilt film med et budskap på slutten som byr på mye sannhet om samfunnet vi idag lever i.
