Sometimes the hardest thing in life is to know which bridge to cross and which to burn… I’m the one you burn.
The International viser at Clive Owen hadde vært et godt valg når man skulle velge en ny James Bond for noen år tilbake. Jeg fikk James Bond-følelsen av The International, spesielt på slutten.
Filmen står aldri stille, det er mye etterforskning og sniking. Kun en større skuddveksling finner sted, det kunne gjerne ha vært noen flere, men den er i det minste fantastisk. Selv med mye dialog er det fin fremdrift i filmen.
Det The International mangler er en skikkelig slutt, slutten ble ikke tilfredsstillende nok og det var mange løse tråder som burde vært samlet opp. Ellers er det en helt ok thriller som satser på en litt komplisert historie, og det skader jo ikke i ny og ne.
